What just happened?
Jeg har alltid synes at høstsemesteret er altfor kort ved UiB, men ved Sciences Po Paris ble høstsemesteret presset inn på rett i underkant av tre måneder!
Da vi meldte oss opp i emner var vi selv ansvarlige for å sjekke at slutteksamener ikke kolliderte, men vi visste ikke når alle andre karaktergivende aktiviteter som for eksempel gruppearbeid, midtveiseksamen og hjemmeeksamen skulle avholdes.
De to siste ukene mine i november hadde jeg en stor hjemmeeksamen, to gruppeoppgaver som begge krevde mye samkjøring og planlegging, en «research poster» som skulle skrives, designes og trykkes, et karaktergivende FN-rollespill på fire timer hvor jeg fikk tildelt landet «DRC», en prøve og til sist «den store» skriftlige eksamenen som jeg så gjerne ville forberede meg godt til, men som jeg bare fikk lese én dag å lese på – og dette var dagen ETTER at jeg hadde sittet til langt på natt for å fullføre hjemmeeksamen, og ETTER at jeg hadde lett gatelangs etter et trykkeri som kunne trykke research posteren min som også skulle inn dagen etterpå. Disse tre siste dagene var så hektiske at jeg ikke så annen utvei enn å legge meg inn på hotell i nærheten av universitetet for å ikke miste så mye tid på transport. I tillegg til alt dette fikk vi karakterer på deltakelse i timene, og vi hadde flere artikler å lese til hvert seminar helt til siste dag. Det er ingen pause mellom siste undervisningsdag og eksamen ved Sciences Po. Avsluttende skoleeksamener har man i siste forelesning.
Som nevnt i mine tidligere blogger skulle dette studentlivet kombineres med livet som mamma og kone i utkant-Paris. I denne tredje bloggen kommer mitt foreløpige svar på om det virkelig er mulig å være utvekslingsstudent, mamma og kone i Frankrike.
Jeg ville IKKE vært foruten dette første halve året i Paris, men det har krevd sin kvinne å få endene til å møtes. Jeg har måttet si nei til mye dugnadsarbeid og frivillig deltakelse i det norske miljøet på skolen hvor guttene mine går, jeg har måtte tåle at leksene til guttene ikke alltid har vært 100 prosent gjennomført og jeg har frivillig oversett et hundretalls WhatsApp-meldinger på fransk fra foreldregruppene til begge guttene mine som førte til at skolearrangement som Lucia-kor, nissefester og kurvfester kom veldig plutselig på noen ganger. Jeg har hatt syke barn og mann på jobb i Norge i deler av eksamensperioden, og har måttet fly ned barnevakter fra Norge ved tre anledninger.
Eksamensinnspurt på hotellrommet. Tre eksamener (!) på tre dager
Til tross for disse utfordringene gleder jeg meg skikkelig til neste semester. Jeg har hatt utrolig spennende forelesere og har virkelig fått beriket og utvidet perspektivene mine. I tillegg har jeg funnet ut at det er på høy til å lære seg litt fransk, så jeg satser på et franskkurs ved Sciences Po til våren og et litt roligere semester studiemessig. Her jeg sitter hjemme i Norge i julen savner jeg faktisk litt bakeren på hjørnet, all den utrolig gode og spennende maten, været, alle de nydelige små kafeene jeg har sittet og lest på og den flotte byen langs Seinen generelt. Som familie med skolebarn har vi prioritert å bo nært skolen i Saint Germain en Laye, og her ute er det vakre skoger og koselige småbyer. Samtidig er det relativt enkelt å ta seg inn til Paris med kollektiv transport om man bor nært RERen.
Regntøyet henger stort sett i kjelleren, noe vi bergensere vet å verdsette. Nå er det bare å glede seg til blomstringen starter tidlig vår. Jeg har fortsatt mye igjen å oppleve 😍.
Hilsen Marie L.
(NB! Dette innlegget ble skrevet høsten 2018, men ble ved en feil ikke postet før i slutten av våren 2019-semesteret)
