Jeg våkner en dag i midten av januar og kjenner at halsen er tørr. Søren, er det starten på enda en forkjølelse? Som vanlig er det første jeg gjør å trekke fra gardinene og skyve til side de to vindusrutene. Ute er det tåkete og en smålig sur eim treffer nesen min. Jeg lukker vinduet fort og fomler frem mobilen. Fingrene blar gjennom nattens facebooksvarsler og instagramoppdateringer. Der er den! AirVisuals-appen har sendt meg et varsel. Den lyser rødt. Seriøst, i dag også? Det er slettes ikke tåke utenfor, men ekstrem luftforurensing. På tide å ta på seg ansiktsmasken.

안녕, 친구! Hei, venner!

Et nytt land byr på nye utfordringer, og noe jeg ærlig talt ikke tenkte så mye over før jeg kom til Sør-Korea er det raskt voksende problemet store deler av Asia sliter med – nemlig luftforurensing. Jeg er for øvrig ingen ekspert på dette området, så dere får ta det jeg skriver med en klype salt. Kognitiv vitenskap-graden strekker seg over mange fagfelt, men ett sted må man sette ned foten.

I Sør-Korea har forurensingsproblemet generelt sett vært størst om våren når såkalt gult støv fra Kina, Mongolia og Kasakhstan blåser over landegrense i Sørøst-Asia og tar med seg stadig voksende mengder av industrielt avfall, bakterier, tungmetaller osv. Du skjønner tegningen – ting du ikke vil ha i kroppen. Problemet har de siste årene blitt mer utbredt ettersom luften ikke bare om våren, men også resten av året preges av perioder med gult støv og annen forurensing. I følge Wikipedia (sorry UiB) regnes luft som forurenset dersom den inneholder skadefulle eller i overkant store mengder av spesifikke substanser som f.eks. karbonmonoksid, karbondioksid, såkalt svevestøv (fine partikler som svever i luften), radioaktiv forurensing etc. ¹

I Korea snakkes det mest om svevestøv eller PM som ofte kommer fra forbrenningsprosesser. Jo finere partiklene er jo vanskeligere er de å unngå – og jo mer skadelig er de. Når det kommer til luftforurensing er det ofte PM2.5 og PM10 som måles. Dette er størrelsen på svevestøvet i mikrometer, og det er også disse tallene man går etter når man kjøper ansiktsmasker/munnbind. I Asia er det kutyme å bruke ansiktsmaske dersom man er syk for å beskytte andre, men skal man beskytte seg selv mot partiklene i luften må man ha masker med filter. En annen grunn til at koreaner velger å gå med ansiktsmaske er for å skjule at de ikke har på seg sminke …

På bildet ser du to ulike typer masker. Den til venstre er kun for å beskytte folk mot influensaen min, mens den til høyre hevder å kunne stoppe svevestøv i størrelsen PM0.1, eller 0.0001 mm om du vil.

Ifølge Folkehelseinstituttet er svevestøv en av de viktigste miljøårsakene til en tidlig død. På nettsiden deres kan man lese «En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser at både korttids- og langtidseksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser. Risikoen for dødelighet og sykelighet er høyere ved langvarig eksponering sammenliknet med kortvarig eksponering.» ² – noe som egentlig gjør meg ganske stresset.  Eksponering kan dessuten videre forverre og føre til en rekke helsetilstander som astma, lunge-, hjerte- og karsykdommer (hele sulamitten), allergi etc.

Jeg prøver ikke å skremme potensielle utvekslingselever fra å komme hit. Du skal ikke lenger enn til Danmarksplass om vinteren før du får oppleve dårlig luft, men det er jo greit å være obs på problemet. Mange av mine koreanske venner ungår å bruke masker fordi de ikke tror luften har så mye å si, fordi de er lei av å tenke på det eller av ren og skjær latskap – Men, bedre å være på den sikre siden, eller hva?

Etter å ha bodd i Korea i et halvt får jeg inntrykk av at mange koreanere i universitetsalder ikke bryr seg om politikk. De fleste har en og annen mening om Nord-Korea og de aller fleste vet hvem Trump er, men ellers er det en generell oppfatting av at systemet er korrupt og politikerne ikke til å stole på. Man merker godt de amerikanske tendensene i hvordan det politiske systemet er bygget opp. Videre skulle man jo gjerne tro at det å bo side om side med Nord-Korea ville ført til en større interesse for utenriksaffærer, og muligens en pågående frykt for naboen i nord – men det ser ikke ut til å ense de fleste. I The Guardian kan man lese om en en ny undersøkelse over hva sørkoreanere frykter. Det er luftforurensing som stikker av med førsteplassen. ³ Først nede på femteplass havner frykten for Nord-Korea, mens både økonomisk stagnering, eldrebølgen og vannforurensing rangerer høyere. Nord-Koreas tilsynelatende tomme trusler er ikke noe nytt for Sør-Korea, og for mange er ikke dette noe som direkte påvirker hverdagslivene deres. Av alle OECD-landende, som også inkluderer Norge, er det Sør-Korea som kommer dårligst ut i luftkvalitet.

I Sør-Korea bruker man en «Comperhensive Air-quality Index» som en skala for å utrykke hvor forurenset luften er i forhold hvilken effekt den har på helsen vår. Dersom forurensingen når helseskadelige nivåer hender det at det tikker inn nødvarsler på mobilen utsendt fra staten. Disse kommer på lik linje med orkanvarsler, eller andre katastrofemeldinger, men er kun på koreansk.

Til vanlig bruker jeg en app kalt AirVisuals som for øvrig kan brukes over hele verden. Appen bruker en «Air Quality Index» som systematiserer de ulike nivåene av forurensning inn i en tabell slik at de er lettere for oss forbrukerne å forstå. Det finnes sikkert mange andre apper, men det er denne de fleste jeg har snakket med bruker. AQI regner ut nivået av PM2.5, PM10, karbonmonoksid, svoveldioksid, nitrogenoksid og ozon på bakkenivå.⁴

Skalaen til AirVisuals. Jo høyre index, desto høyre er forurensingen i luften. Hittil har jeg opplevd nivåer opp til «unhealthy». I skirvende stund er nivået i Daegu på «moderate», men i morges lå det på «unhealthy for sensitive groups». Appen viser deg detaljert informasjon om luftkvaliteten der du er time for time, samt temperatur og vær.

Til sammenlikning er dette et bilde av luftkvaliteten i Europa vs. Sør-Korea fra 28.januar

At forurensingen er tilstede er det få som benekter, men når spørsmålet om skyld kommer opp er man raskt ute med pekefingeren. Sør-Korea legger ikke skjul på at det må være Kina som har skylden, og spekulasjonene er mange. Jeg leste blant annet en artikkel som hevdet at Kina hadde flyttet mye av søppelforbrenningen sin til østkysten slik at avfallet kan blåse bort fra Beijing og muligens mot Korea. Nåvel, det stemmer at dette er et problem som angår flere land, men å si at alt er Kina sin feil når Sør-Korea selv har mye industri, som kullkraftverk, vil jeg kalle ansvarsfraskrivelse.

Ordføreren i Seoul, Park Won-soon, sa tidligere i år “Researchers at the Seoul Institute and labs affiliated with the Ministry of Environment have said China is more than 50 to 60 per cent responsible [for the fine dust],”. Som respons svarte Wang Gengchen fra the Chinese Acadamy of Sciences’ Atmospheric Physic Institute “South Korea should track domestic pollutants and provide a scientific report before blaming us,” Han sa videre “Smog has no borders. It has become a regional problem which requires cooperation rather than blaming each other.” ⁵

Seoul, midten av januar, er dekket i et tykt lag med tåke. En tåke laget av forurensning. Bilde: Korea Times photo av Hong In-gi.

Så hva kan man gjøre for å beskytte seg mot luftforurensingen? På dager der luften når helseskadelige nivåer hender det at staten ber oss om å holde oss inne. De fraråder oss fra å trene, fra å utføre krevende arbeid og aktiviteter, og fra å ha vinduene åpne. Dersom vi absolutt må ut bør man ta på seg masker, og har man luftrensere skal disse skrus på. Dette er jo likevel bare kortvarige løsninger, og på lang sikt må man ta større grep.

Verdens helseorganisasjon (WHO) mener luftforurensning en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag. Hvert år dør over 4. millioner mennesker som følge av forurenset utendørsluft. ⁶ Dette burde vel være en vekker? Forurensingen i Sørøst-Asia er et problem skapt av mange nasjoner, men forurensingen holdes ikke innenfor landegrenser og spres lett langt utenfor dens opprinnelige opphav. Luften bæres over land og hav, og er derfor vanskelig å bekjempe. Sør-Korea tester stadig vekk ut fiffige ideer som skal bekjempe den dårlige luften, og selv om det er gjort mindre kutt i f.eks. kullplantasjer er det ikke nok. For øyeblikket prøver man heller uortodokse løsninger som kunstig regn, som foreløpig ikke har vist seg å fungere. I slutten av januar utførte Sør-Korea testflyvninger over Gulehavet, der de utførte såkalt «cloud seeding» ved å injisere sølvioner inn i skyene med håp om å gjøre dem mer kompakte og øke sannsynligheten for regn (regn hjelper med å «rense luften»). Dette er noe flere land i verden jobber med å utvikle, men blir det løsningen på problemet? ⁷

• Louise

Kilder:

1. Air Pollution – Wikipedia, 01.02.2019 https://en.wikipedia.org/wiki/Air_pollution
2. Svevestøv – FHI, 01.02.2019 https://www.fhi.no/nettpub/luftkvalitet/svevestov/kort-sammendrag/
3. South Koreans more worried about air pollution than Kim’s nukes – The Guardian, 05.02.2019 https://www.theguardian.com/world/2018/may/16/south-koreans-more-worried-about-air-pollution-than-kims-nukes
4. What is AQI? – AirVisuals, 04.02.2019 http://support.airvisual.com/knowledgebase/articles/1185775-what-is-aqi
5. South Korea Chokes on Smog and Once Again Seeks to Blame China  – South China Morning Post, 07.02.19 https://www.scmp.com/news/asia/east-asia/article/2181967/south-korea-chokes-smog-and-once-again-seeks-blame-china
6. Air Pollution – Wold Health Organization, 04.02.2019 https://www.who.int/airpollution/en/
7. Artifical rain experiment over sea ends in failure – Korean Herald, 07.02.19 http://www.koreaherald.com/view.php?ud=20190128000686

1. Bildeserie fra Korea Times. Se forurensingenen i Seoul: http://m.koreatimes.co.kr/pages/article.asp?newsIdx=262090&fbclid=IwAR3nfUUCCBrs-evtsHlQXs-uZYrvnSub4uyB9vks5TvjHe_TRVZfHHGFisQ