안녕, 친구! – Hei, venner!
På fredag dro jeg til en lokal barneskole for å undervise om Norge! Keimyung University tilbyr et program kalt Cross-Cultural Awarness Program aka. CCAP, organisert av The Korean National Commission for UNSECO med støtte fra The Minsitry of Education, Science and Technology.
Programmet ble opprettet i 1988 med den hensikt å øke forståelsen og åpenheten mellom mennesker fra forskjellige kulturelle bakgrunner i en stadig mer globalisert verden. Målet til CCAP er å dele kultur på en interaktiv måte, gi folk fra ulike bakgrunner en sjanse til å dele deres tradisjoner/kultur og styrke tanken om kulturell toleranse og respekt, samt åpne dialog mellom utledningene som bor i Korea og resten av befolkningen. Kan ikke si annet enn at dette er et godt opplegg!
Det er helt frivillig å delta på programmet, men det hørtes artig ut, så jeg meldte meg på. Når daglige sysler som husvask, fritidsaktiviteter og matlaging forsvinner, har man plutselig overraskende mye tid til gode.
CCAP består enkelt og greit av å undervise koreanske skolelever om ditt hjemland. En presentasjon består av en frivillig utenlandsk student og en frivillig koreansk student som skal være tolk. Man står deretter relativt fritt til å velge hva man vil snakke om, men man må ta hensyn til elevenes alder og tiden man har til rådighet. Man får tildelt tolk og skole tilfeldig.
Koreansken min går fremover. På min første PPT-slide stod det Norge på koreansk.
Jeg fikk tildelt en 6.klasse på en lokal barneskole (barneskolen I Sør-Korea er 1-6. klasse), og sammen med 수지 laget vi en presentasjon om Norge. Tidsrommet var en klokketime, og klassen var like stor som antall ruter på en Freia melkesjokolade (sjokoladen min holdt akkurat. Takk og lov for det!). Joy, en av amerikanerne, skal holde en to timers presentasjon på en videregående skole foran 150 elever. Jeg grøsser av tanken på hvor mange sjokoladeplater jeg hadde trengt for å smiske med dem.
수지 og jeg snakket om temaer som natur, idrett, mat og kjente personer. Jeg måtte selvfølgelig også promotere Bergen, bunader, fjell og fjorder, og fenomener som midnattssola, ikke at jeg har opplevd det selv. Kongefamilien og statsministeren fikk en PowerPoint-slide hver, og vi sammenliknet Norge og Sør-Korea. Vi forberedte også en quiz om Norge.
Barneskolen ligger 10 minutter i gåavstand fra universitetet. Jeg vet at flere av de andre frivillige har måttet reise opp til en time for å komme seg til skolen de skulle holde presentasjon på, så jeg var ganske heldig med det. Skolen tok oss godt imot, og det ble til og med en kort visitt til rektors kontor. Jeg kan stolt si at det er første gangen.
Den tyske venninnen min hadde en dårlig opplevelse med sin CCAP-presentasjon: elvene var bråkte og uinteresserte. Så jeg kjente at jeg gruet meg litt til min egen. Det var det heldigvis ingen grunn til! Elevene på Daegu Sinseo Barneskole (대구 신서 초틍학교) var imøtekommende og smilende. Alle ville ta meg i hånden, og de spurte meg til og med spørsmål jeg ikke var forberedte på. «Hvor mange statsministere har dere hatt i Norge?» «Hva symboliserer fargene i det norske flagget?» «Hvor mange medaljer har Norge tatt i OL tilsammen?».
Sjekk denne søte gjengen! Tegnet vi holder med hendene er koreanske hjerter. Fingrene representer bunnen av et hjerte.
Engelsknivået deres var også overraskende bra. Flere av medstudentene mine kan knapt introdusere seg på engelsk, men barneskoleelevene var klare for å utspørre meg. Det første som møtte meg var en søt liten gutt som sa «hello, teacher! How are you?» Skal ikke legge skjul på at hjertet mitt smeltet litt. De visste også hvor Norge var, og responderte med «ohhh», «wooow», «ahhh», når jeg fortalte at jeg kunne stå på ski og at jeg liker koreansk mat. Spørsmålet «do you like soju?», koreansk alkohol, kom fort på banen, og jubelen da jeg sa ja var rungende. 6.klassinger vet mer enn man skulle tro.
Det var alt i alt en veldig god opplevelse, og jeg håper jeg får sjansen til å holde flere presentasjoner!
FUN FACT: I Sør-Korea ser verdenskartet annerledes ut sammenliknet med verdenskartet vi bruker i Europa. Her er Amerika på høyre, og ikke venstre side, slik at Asia er i sentrum.
- Louise
