Nå har jeg bodd i Japan i to måneder. På samme tid som det føles som om denne korte tiden har sust forbi, føler jeg også at jeg har bodd her hele livet mitt. Jeg har begynt å bli veldig vandt med byen Beppu, og hvordan Japan fungerer kulturmessig. Ris, onigiri, sushi og udon har blitt hverdagskost, og å si arigatou gozaimasu etterfølgt av et lite bukk har blitt en vane. En av mine favorittaktiviteter her er å besøke onsen, et tradisjonelt badehus med flere basseng med vann fra naturlige varmekilder. Onsen er som regel delt i to deler, en for kvinner og en for menn, ettersom alle må bade nakne. Av og til har onsen et større område som er unisex, hvor du forhåpentligvis kan bruke badetøy. Beppu er kjent for å ha mange hundre slike badehus fordi det er en av stedene i verden med flest naturlige varmekilder. Det er mye å se og gjøre i Beppu, og både skolen, folkene her, og RA’ene er superflinke på å organisere utflukter. Jeg har allerede fått sett en god del av Oita, Kumamoto og Fukuoka.
På vei til fjelltur i Beppu Strand utenfor byen Fukuoka
Japan er et fantastisk og underlig land. Det er vanskelig å beskrive hva denne kulturen får en til å føle og undre over. Men jeg skal prøve likevel. Noe jeg la merke til med en gang jeg kom var hvor tilsynelatende fredfullt og stille det var her. Til og med i større byer er det lite bråk. Gatene virker nesten forlatt av og til. Japanere er veldig organiserte i hvordan de velger å bruke tiden sin. Det virker alltid som de er på vei til et bestemt sted til en bestemt tid. Jeg kan ikke se for meg en japaner som bare vandrer rundt uten et mål i sikte. Når japanere går ut og spiser (noe de gjør veldig mye i motsetning til nordmenn), så spiser de maten og drar nesten med en gang. De synes det er unødvendig å sløse tid på å bare sitte og skravle. Jeg merker det samme med strendene her. Beppu er en kystby, med flotte strender over alt. Likevel ser jeg nesten aldri japanere bruke tid på stranden. Kanskje de stopper for å nyte utsikten i noen minutter, for så å fortsette målrettet mot neste destinasjon. Derfor har jeg og vennene mine her alltid strendene for oss selv, og mens vi soler oss, bader og snakker høylytt passerer japanerne og undrer seg over hva vi driver med. Av og til ler de av oss og kaller oss gaijin (som er et hånende ord for oss fra vesten), kanskje de kommer bort og forteller oss at vi er søte/kawaii, eller kanskje en eldre dame kommer og faktisk vil bli kjent med oss (noe som skjer overraskende ofte.) Gaijin får vi høre ofte, spesielt om vi resier rundt i nabobyene. Vi kaller nabobyene for det ekte Japan, ettersom Beppu har ekstremt mange internasjonale studenter. Mens i nabobyene er du på egenhånd og må snakke og lese japansk.
Sykkeltur utenfor Fukuoka Buddhistisk tempel i Beppu
Jeg og de fleste andre utvekslingsstudentene tar japansktimer 4 ganger i uken. Det er utrolig hvordan jeg nesten ikke kunne noe japansk da jeg kom, men nå kan jeg både skrive, forstå og snakke nok til å fungere selvstendig i dette landet. Språk er så viktig, og ved å forstå språket bedre og bedre, forstår jeg også menneskene som bor her og deres måte å tenke på mer og mer. Ved å lære et nytt språk og forstå en ny kultur, lærer man også veldig mye om sitt eget språk og egen kultur, man lærer å se sin egen kultur utenifra. -Noe som er viktig for en antropologistudent. Jeg går konstant og kjenner på bittesmå aha-opplevelser, og jeg har følelsen av at det kommer til å fortsette når jeg kommer tilbake til Norge og ser hjemlandet mitt i et nytt lys.
Et tradisjonelt hjem i Beppu En gjeng med japanske menn som var veldig nysgjerrige på hvor vi var fra
Noen interessante ting om Japan:
*Det er veldig rent her, og det finnes ikke søppel på gatene. Det finnes heller ikke søppelspann, noe som driver meg til vanvidd. Ikke en gang på toalettene har de søppelspann som regel.
*På bussen betaler du når du går av. Ikke før.
*Toalettene her har en liten dings som spiller lyden av rennende vann, slik at andre dogåere ikke hører hva du driver med.
*Japanere går ikke mye ut “på byen”, og nattklubber er som regel fulle av internasjonale studenter. De liker derimot å gå til Izakaya, Karaoke og å henge rundt ute i sentrum.
Det er latterlig hvor mye innpakning de bruker på maten i dagligvarebutikkene
まったね!
-Gyri
Kontakt: gyri.leader@student.uib.no
