Halloween og midterms er over, Chicago Cubs har vunnet World Series for første gang på 108 år og resultatet av presidentvalget er bare noen få timer unna. Alle disse tingene er sikre tegn på at både semesteret og mitt utvekslingsopphold i Minnesota har passert halvveis. Etter å ha bodd og studert på et amerikansk universitet i over to måneder begynner jeg å gjøre meg noen tanker om forskjellene og likhetene mellom livet i Bergen og i Minneapolis.
Presidentvalget har utvilsomt preget den første delen av høsten. Først og fremst har den dominert mange av diskusjonen i forelesninger. Frustrasjonen over det politiske systemet er tydelige fra alle kanter av det politiske spekteret. Mange studenter er også oppgitt over mangelen på saklighet og det utrolige sirkuset amerikanske politikk er omsluttet av. Det er med andre ord mange av de samme bekymringene i Norge som går igjen her. Riktignok er ikke et universitetsmiljø i Minnesota akkurat representativt for den amerikanske befolkningen. Mye av kritikken og satiren er rettet mot Trump, selv om vitsene nok er et hakk hardere i tonen blant oss utvekslingsstudenter enn blant amerikanske studenter. Nå på valgdagen er nok mange bare fornøyd med at dette snart er over, og gleder seg til valgvake senere i kveld.
Akademisk har det vært en del nye ting å venne seg til. Eksamener på under en time som skal skrives for hånd er definitivt en utfordring, og er ikke noe jeg kommer til å savne. Jeg unner ingen å rette en eksamen med den håndskriften det tidspresset første til. Flervalgsoppgaver er også en tilvenning, selv om det ikke er så mange av de som man kanskje kunne tro ut ifra hva man hører om USA før man drar. Stort sett er vanskelighetsgraden og kravene som stilles litt lavere eller på samme nivå som hjemme. Fokuset på detaljer fremfor diskusjon er likevel mye større, og det å måtte pugge årstall i enkelte fag var jeg ikke akkurat forberedt på. Likevel er det mye som er likt når det kommer til forelesninger og undervisning generelt. Amerikanerne er like ambivalente til å rekke opp hånda i forelesninger som vi er, og overgangen for meg har ikke vært så stor når det kommer til slike ting.
En stor forskjell i dagliglivet fra Norge til USA er hvor dominerende sport er i dagliglivet. Det virker som om sport er en mye viktigere samlingsplass for alle typer mennesker her. Kamper med universitetslaget i amerikanske fotball samler omtrent 40 000 tilskuere på lørdager, med egen studentseksjon på tribunen og tailgating før kampen. Minneapolis er generelt en flott by for sportsinteresserte, med lag i alle de stor amerikanske sportene og en fantastisk ny stadion for NFL-laget Minnesota Vikings. Det finnes knapt en bar i nærheten av universitetet som ikke viser sport til alle døgnets tider. Selv sent på en lørdag kan både dansegulv og college fotball gå hånd i hånd. For mange er selvfølgelig sport helt uinteressant, men alt i alt virker sport å spille en viktigere rolle for det sosiale her.
Den kanskje aller største overgangen for meg er når det kommer til mat. Jeg er utrolig lei av kjedelig, amerikansk mat. Fordi jeg bor på dorms gjennom universitetet spiser jeg stort sett måltidene mine i forskjellige kantiner. Her er det alltid pizza og hamburger på menyen. Hvis du vil kan du spise dette til alle måltider, året rundt. Du må kanskje ta til takke med bacon til frokost, men du kan være sikker på at pizzaen din aldri nærmer seg en eneste grønnsak. Det er riktignok mange alternativer i kantinene, med salatbar, vegetarretter og «vanlige» middager, men maten er stort sett ikke den meste spennende du har sett. Krydder er tydeligvis for mye for de fleste amerikanere. Det finnes riktignok mer spennende restauranter, men det er likevel hurtigmat-kjedene og sportsbarene som dominerer. Å gå ut med familien for å spise middag på en sportsbar er tilsynelatende helt normalt, og menyen er byr stort sett på sandwicher, kyllingvinger, hamburger og caesar salad. Ikke minst er det vanskelig å ikke bli lei av det forferdelige amerikanske ølet, som på det på tross av Minnesotas stolte bryggeritradisjon er vanskelig å komme seg unna.
Forhåpentligvis vil den siste halvdelen av semesteret by på mindre Trump og nok hamburgerer til å fylle et livstidsbehov. Det vil utvilsomt bli like mye god sport, dårlig øl og kjedelig kantinemat til at oppholdet vil føles autentisk amerikansk når det er over om litt under to måneder.
