– «Mads, run! We can make it!»

Etter en sen natt og en halvtimes søvn karrer vi oss opp,
vi løper mot subway-stasjonen som skal to oss med til flyplassen en time utenfor Tokyo for å komme oss tilbake Hong Kong. Vell inne på stasjonen og det er noen minutter til toget går så ser vi at vi er på feil stasjon. I Tokyo er det flere selskaper som kjører ulike subway-løsninger. – «Shit, we are going to lose it…»

– «Sumimasen!» sa jeg til en dame i 40-årene som betyr «Unnskyld meg» på japansk. Hun sperrer øynene opp og jeg sier navnet på stasjonen vi burde vært på helst for noen minutter siden. Hun snakker ikke engelsk og peker opp gangen vi kom fra; gå høyre. Vi setter fart og løper ut. Når vi står utenfor ser vi nok en gang ut som fjorfjamsede turister. «Hvor nå?» Som en gudegave kommer denne damen løpende, ja, løpende, ut og ser på oss. Vi ser på henne. Jeg ser på  Mads med vidåpne øyner. Hun peker bortover veien og løper sammen med oss bortover og rundt noen hjørner. Hun peker mot inngangen på stasjonen som var vårt ordinære mål.

– «Arigatou gozaimasu!» (høflig takk) og bukker mens jeg sier det. Vi skyter fart, løper ned og så toget forsvinne foran oss med noen sekunder.

Fra min siste dag i Tokyo og aldri i mitt liv har jeg blitt så overrasket over et menneske som denne damen. Flott sted Japan altså – alle er utrolig hjelpsomme.

Noe av første man legger merke til i Japan er den enorme mengden med respekt og ære. Handlingene er små, men det ligger i at det er helt annerledes fra både Hong Kong og Norge, dermed er det veldig tydelig: Vi gikk mot bussene og du ser de som laster bagasjen stille seg opp for å deretter bukke når bussen drar avsted. Om du følger med vil du også se at taxisjåførene bruker dress og noen til og med hansker. Når du tar i mot noe, for eksempel passet ditt i passkontrollen, får du det tilbake med to hender. Det samme legger man merke til når man betaler med kort for eksempel. Det kan hende du sitter og tenker «eh, sureh», men det er så rart, samtidig så utrolig kult at en så liten «meningsløs» handling har slik verdi. Jeg er faktisk helt paff.

Highlights i Tokyo: anime, arkader, maidcafes, sushi og ikke minst karaoke og små barer man nærmest på presse seg inn i.

Vi besøkte et fiskemarked som startet tidlig om morgenen og hadde noe helt sykt digg sushi som kommer rett fra markedet. Maten i Japan er og var on-point under oppholdet!

Jeg fikk desverre ikke tatt noen bilder fra «maid cafes». Det er noe av det rareste jeg har sett. For kontekst, i Akihabara (som forsidebilde), er «electrotown» hvor man finner alt fra elektronikk, maids, og selvsagt alt mulig anime-relatert om man er keen på det. Veldig spennende å se noe så ulikt. Men ja, maids, det er jenter som går rundt og prøver å få folk inn i kafeene sine. Se for deg en barnslig tenåring med katteører. Vi stakk inn (don’t judge, for science) og bestilte kaffe. Så kommer de bort med noe is-greier, og man «må» delta i en slags sermoni hvor de synger og klapper («Moi, moi deli-cous!»). Det som var litt rart (yes, i am judging, kinda) at det satt en enslig businessmann i et hjørne og tok en pils og chilla. Helt casual. Følte meg ikke helt komfortabel der inne, men haha, joda, interessant kultur. Disse kafeene finner man i hele Akihabara.

Om man reiser til Japan enten på utveksling eller en uke vil du garantert få en spesiell opplevelse. Dette er en utrolig spennende og annerledes kultur jeg gjerne skulle sett mer av. Husk her er også mye historie og arkitektur man kan se noe som er et must!

Japan har vært en fantastisk opplevelse og basert på første inntrykk hadde det nok vært en flott plass å dra på utveksling her også (en større språkbarriere her enn i Hong Kong!). Om du er sosiolog-in-progress eller ikke er dette gøy! Når det er sagt er Japan «a double edged sword» (høres bedre ut på engelsk, sorry). De er utrolig opptatt av ære og ikke gjøre noe slemt offentlig. Det sies at bak ryggen kan de være utrolig stygge, men ja, så lenge det er bak ryggen. En person vi møtte på  som satt på subwayen sa hun opplevde at en japansk dame flyttet seg ved første mulighet (sete).

My friend’s dad speaks decent Japanese, and was at work one day when two visiting Japanese businessmen entered the elevator he was in and started talking mad shit about how stupid Americans were.

One of them said something along the lines of «we have to learn English, and this stupid asshole (referring to my friend’s dad) doesn’t speak any Japanese.»

My friend’s dad paused for a few seconds, then replied, «I speak a little, enough to understand what you just said, anyway.»

He told me the look of horror on their faces was absolutely priceless.»  – Reddit (mange gullkorn her, CTRL+F Japan! Mange koselige historier også:)

Stay calm, go utveksling!
Om du lurer på noe send gjerne en e-post til utveksling@uib.no.

Oh, before you leave watch this –