Til Valéncia uten spanskkunnskaper!

Hei, jeg heter Didrik, 23 år, studerer Kognitiv Vitenskap, og er på utveksling i Valencia hos Universitat de Valencia. I dette første blogginnlegget skal jeg fortelle dere litt om hvordan det var før reisen og min første måned her nede i den vakre kystbyen.

At jeg valgte Valencia, var egentlig litt uventet. Jeg hadde først lyst til å dra på utveksling til enten USA, Australia, Canada eller Danmark hvor jeg kunne forholde meg til engelsk. Siden jeg hadde litt få anbefalte utvekslingsdestinasjoner for bachelorgraden min, var jeg litt usikker om dette var mulig. Det var ikke før en kompis av meg som studerer i Trondheim fortalte meg at han skulle på utveksling til Valencia denne høsten at jeg bestemte meg for å velge Valencia jeg og. Valencia var heldigvis anbefalt for studiet mitt, og jeg hadde innerst inne litt lyst å dra med en jeg kjente i forhold til hvem jeg skulle bo med. Dermed ble det Valencia og jeg valgte å ikke skape noen forventninger siden det ble veldig overaskende for meg. Jeg kunne ikke noe spansk fra før av og jeg skulle gå på et universitet hvor det aller meste gikk på spansk, så du kan gjette om jeg var spent.

Før avreise fikk jeg tilbudt et nettbasert spanskkurs av Erasmus som jeg brukte under juleferien for å komme litt inn i spansken. Jeg valgte også fag som jeg fant ut hadde engelske seminarer for at det skulle være litt håp om at jeg kunne bestå. Selv om valgmulighetene vår begrenset, fantes det fortsatt ekstremt mange interessante fag jeg kunne velge mellom. Jeg meldte meg også opp på et intensivt språkkurs som startet ca en måned før universitetet startet så jeg ikke reiste til Valencia helt ukjent for spansken. Dermed var neste stopp Valencia!

Etter veldig mye fram og tilbake med UiB og universitetet i Valencia, kom jeg endelig til den nydelige og solfylte byen. Mine første tanker var at denne byen var først og fremst utrolig stor, men også at det var veldig mange internasjonale elever her. Byen er veldig flat så det er veldig praktisk å sykle rundt omkring i sykkelfeltene, og kollektivtransport er ekstremt bra også. Valencia har også en nydelig og lang strandlinje som jeg vet jeg kommer til å bruke mye tid på. Jeg ankom vår airbnb hvor jeg skulle bo den første måneden sammen med Caspar, Frida og Mika, som jeg skal bo med dette semesteret. Den første måneden bestod egentlig bare av språkskolen, som var fire timer skole hver dag hvor jeg ble plassert i en spanskklasse som passet meg, altså A1- :)) Her ble jeg kjent med flere utrolige hyggelige og kule mennesker fra f.eks Nederland, Tyskland, Frankrike, Japan og Sverige. Språkskolen arrangerte også flere arrangementer på kveldene som paellamiddag, meksikansk aften, bachatakurs, gåturer og reiser til andre byer. Vi dro for eksempel til en utrolig fin by utenfor Valencia som heter Cuenca. Vi hadde også masse tid til å dra ut på byen i helgene, noe som var utrolig gøy. Valencia har ekstremt mange kule utesteder og barer med billig drikke, men utelivet til spanjoler er betydelig annerledes enn nordmenn, så det er noe jeg må bli vant med. Jeg har også vært så heldig å blitt kjent med noen lokale spanjoler som vi har møtt flere ganger og hjelper oss med å bli kjent med byen og vaner.

Etter den første uken her endte jeg også opp med corona, noe som egentlig var uunngåelig. Jeg satt da i isolasjon sammen med to av de andre nordmennene jeg bodde med i 7 dager, noe som var veldig kjipt, men vi alle tenkte at det var best å få det nå enn når vi gikk på universitetet.

Jeg kjente veldig på at etter de tre første ukene her nede, så ble spanskkunnskapen min ekstremt mye bedre enn jeg forventet. Mange av de lokale er veldig tålmodig når jeg prøver å snakke med de på spansk, og i verste fall er de som oftest greie i engelsk og. Å bli tvunget til å snakke spansk og høre spansk kontinuerlig rundt seg er to veldig gode måter på å bli bedre. Det blir litt slitsomt til tider, men det må til.  

Da universitet startet denne uken fikk jeg litt sjokk, selv om det egentlig var veldig forventet. Jeg forstod ingenting av hva de sa i forelesingen og klarte bare å lese få ord som stod på powerpointene. Samtidig så er det betydelig mye underveis vurderinger som presentasjoner, innleveringer og quizer, som er en stor kontrast fra hva jeg er vant med. Det kan være veldig slitsomt å bli foret med så mye spansk man ikke forstår og mye innflytelse på en gang, men jeg kommer nok til å bli vant med det etter hvert tenker jeg. Heldigvis har jeg funnet måter å oversette powerpointer så alt gir litt mer mening, og jeg har labber (det samme som seminarer) på engelsk også. Labbene skal jeg begynne med neste uke som blir veldig spennende.

Alt i alt føler jeg ofte at jeg er på veldig dypt vann med absolutt ingen kontroll og tenker ofte hvordan i huleste dette skal gå. Samtidig føler jeg meg veldig selvsikker på at dette er noe jeg vil klare og er kanskje den største utfordringen jeg støtt på. Jeg koser meg jo veldig i byen og fagene er jo spennende, men kan jo ikke bare være fordeler. Jeg skal nok klare å bite tennene sammen og komme meg gjennom de første ukene på universitetet her til jeg endelig kan føle meg til rette.

Følg med på uibutveksling på snap og insta for å få vite mer om studiehverdagen min her nede!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.