Jeg har hørt at det tar 13 dager å vende en vane. Vel, det tok meg fem måneder før jeg automatisk klarte å gå til venstre side av veien, og da var det ironisk nok på tide å reise hjemover igjen. Jeg får bruke sommeren på å lære meg å holde til høyre. Med andre ord, jeg er tilbake i Norge og det er på tide med et oppsummerende innlegg!
Tiden i Cape Town har gått utrolig fort, jeg kunne gjerne blitt et semester til! Før avreise var jeg særlig spent på vannrestriksjonene (skrevet om i mitt første innlegg), og jeg pakket med meg store mengder tørrsjampo og våtservietter. Det viste seg imidlertid at det å bruke 50 liter vann om dagen faktisk går ganske greit, ikke bare handler det om å spare, men også om å slutte å sløse. Å bruke rent vann til å skylle ned i toalettet er jo strengt tatt en unødvendig «luksus». I det siste har det også regnet en del i byen og forhåpentligvis blir vannsituasjonen mindre kritisk neste sesong.
Om sikkerhetssituasjonen i Cape Town kan jeg si at jeg stort sett har følt meg relativt trygg. Likevel må det nevnes at flere av vennene mine har blitt ranet, selv om forhåndsregler har blitt tatt. Man kan altså aldri være sikker, og jeg tror hver enkel må kjenne på hvilke risikoer som er verdt å ta og ikke. Til tross for litt skremmende kriminalitetsstatistikker, er det selvfølgelig verdt å vektlegge at Capetownere flest er vennlige og utrolig behjelpelige.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om skolesystemet, og skal derfor ikke gå for mye i dybden på det her. Jeg må likevel si at jeg nok aldri kommer til å ha en så fin skolevei igjen, med utsikt til Devil’s Peak som nærmest ligger i skolens bakgård. Fantastisk å få starte dagen med frisk luft og utsikt til vakker natur! Skoledagene har vært lange, med hyppige oppgaveinnleveringer, og noe uvant opplevde jeg eksamensperioden som mer avslappende enn resten av semesteret. Da fikk jeg studere på egne premisser, og det var deilig!
Gjennom skolen, og kanskje særlig i seminargrupper og skolens «societies», fikk jeg gode venner, både sør-afrikanske og andre utvekslingsstudenter. Spesielt hadde jeg det fint med gjengen fra the Biology Society, som jeg var på utallige fjellturer med. Ulike ruter opp Table Mountain, Devil’s Peak, Chapman’s Peak, Woodstock Caves og The Twelve Apostles er å anbefale for dere som skal hit, alle med lett tilgjengelige startpunkter.
Ellers kan jeg anbefale den botaniske hagen i Kirstenbosch, jazz på the Cript, museum i bykjernen, de langstrakte strendene, Second hand-butikkene i Observatory, mat på Eastern Food Bazaar og selvfølgelig ‘braai’-er (sør-afrikanske grillfester). Jeg tok mye uber for å komme meg rundt, men når man har blitt kjent i området er det mye penger å spare på både buss og minibuss. Erfaringsrikt er det også!
Til slutt vil jeg skrive noen ord til deg som ikke helt lar deg overbevise om å dra på utveksling. Ofte får man inntrykk av at utvekslingsstudenter finner på massevis av ting hele tiden. Dette er jo en slitsom tanke for mange. Selv hadde jeg ikke en milelang ‘bucket list’, og jeg tok det ofte med ro. Kanskje var det nettopp derfor jeg hadde det så fint også! Man trenger ikke å være av den mest eventyrlystne typen for å studere utenlandsk, det er absolutt lov å la seg tilfredsstille av hverdagens (like store) gleder.
Jeg avslutter her for denne gang! Vi som har oppdatert bloggen dette semesteret skal fortsette informasjonsarbeidet på UiB til høsten, og jeg kan også nås på Ingvild.Misje@student.uib.no. Jeg anbefaler virkelig et semester på UCT, husk søknadsfristen 1. september! Lykke til!
– Ingvild
