Heihei! Mitt navn er Ingfrid Josefine og jeg studerer på James Cook University i Townsville, Australia. Townsville er en liten by i Queensland som hovedsaklig er kjent for å ha et stort og bra universitet. Jeg vil i dag fokusere på to av fagene jeg har her og vil senere komme tilbake til reiser, sosiale hendelser og om hvor jeg bor her på campus. Jeg vil og advare om at jeg kommer til å skrive om menneskelige levninger fordi det er en stor del av det jeg studerer. Bildene i slutten av innlegget er ikke av ekte skjelett fra mennesker men fra kenguru.

Etter en liten stund i Australia er jeg endelig klar for å skrive et innlegg her. På pcen min har jeg fem introduksjoner fra ulike synspunkt, om utveksling, skolen, byen og opplevelser men jeg har ikke kommet lenger enn det. Ikke bare er det vanskelig å få tid nok til å sette seg ned og skrive, men det jeg har heller ikke hatt så lyst. For meg var starten svært opp og ned her borte men det var og mye jeg bare ville leve i nuet med og rett og slett ikke var klar til å dele. Noen opplevelser var liksom bare mine. Det har skjedd så ekstremt mye så å samle tankene og få ord ned på ark har vært og er vanskelig. Da jeg den fjerde februar landet i Australia var jeg på mange måter uviten om hva jeg skulle igjennom. Her jeg sitter nå kan jeg foreksempel garantere at jeg aldri hadde trodd at jeg skulle holde en ekte hjerne i hendene eller at jeg skulle kunne evolusjonen til biomedisin.

I Bergen går jeg på SV fakultetet på sosialantropologi. Om det er en ting jeg er sikker på i verden så er det det at antropologi er noe av det mest spennende en kan studere og mulighetene for hva man får oppleve igjennom studiet er uendelige. Jeg valgte å lene mot en litt annen type antropologi her nede for å utvide forståelsen min om mennesket, hjernen og kroppen. Selv om jeg tar fire fag her nede så velger jeg å fokusere på de to største, for meg, i dette innlegget. Etter å ha lest en artikkel om medisinsk antropologi visste jeg at dette var et felt jeg måtte vite mer om. I dette faget er vi 12 stykker og gjennomsnittlig så dukker rundt ni av disse opp på forelesning og seminar hver uke. Dette gjør at vi ofte har spennnede samtaler og lager til debatt om ulike temaer som dreier seg om kropp, helse og medisin. Det at jeg kommer fra Norge gjør at jeg har et totalt annet syn på helsevesenet enn medelevene mine som hovedsaklig kommer fra Australia. Norge er det landet i hele verden som bruker mest penger på offentlig helsevesen, dette er absolutt ikke saken i Australia hvor satsingen på privat helsevesen sender flere og flere mennesker gjennom systemets sprekker. Sykepleierene her nede blir ofte ikke midlertidig erstattet av studenter eller lignene om de går i streik og i visse tilfeller kan folk gå fra å ligge klar til operasjon til å ligge døende alene og forlatt om de ikke har råd til å gå til private sykehus. Det finnes mange for og imot argumenter for hvorfor denne saken ikke har nådd en enighet og er bare en av mange ting vi diskuterer i faget medisinsk antropologi.

Det andre hovedfaget mitt er rettsmedisinsk arkeologi eller «Forensic Archaeology». Dette må være det kuleste faget jeg noen gang har tatt i mitt liv. Selv om det på en side blant annet krever at man lærer seg navnene på de 206 beinene i kroppen og hvordan tennene vokser fra man er baby til voksen, er den praktiske delen utrolig artig. Ikke bare har jeg lært å se om en skalle tilhører en mann eller kvinne, men jeg har og lært å se på ulike steder på skjelettet hvor gammel en person var når de døde. For de som kjenner meg så vet de at jeg har vokst opp med Agatha Christie, Veronica Mars, CSI og Bones og synes dette er fantastisk spennende. I dette faget lærer jeg å bevare en «crime scene» og håndtere bevis til en eventuell rettsak. Tidligere i innlegget skrev jeg at jeg aldri hadde forventet at jeg skulle holde en hjerne i mitt liv, noe som jeg nå faktisk har gjort. I skrivende stund har det bare gått to netter siden jeg sto i et av medisinbyggene her sammen med en biomedisinsk antropolog, som jobber som anatomiprofessor her, og kunne snu og vende på flere menneskelige kroppsdeler. Jeg har stor respekt for mennesket og satte uendelig stor pris på å få ta i bruk noen av de donerte kroppene de har tilgjengelig her. James Cook university har et gigantisk donorprogram med over 1000 mennesker på listen sin. Vi fikk se på to hele skjeletter og tre kroppsdeler fortsatt med muskler, sener og ledd fra tre ulike donorer, en høyre fot med et halvt bekken, en venstre arm med venstre del av ribbein og brystkasse og et halvt hode og da en halv hjerne. Vi fikk og studere rensing av bein ved bruk av biller, sånn som Hodgins gjør på Bones. Alt i alt var det en fantastisk dag og flere har det og vært i dette faget. Jeg har ikke lov å ta heller ei har jeg lyst å ta bilde av ekte levninger, men har tatt bilder av det som kalles for «Bone clones». Dette er ikke ekte skjelett men som er identiske kopier av ulike skjelett, skader, brudd osv. Det ene bildet nedenfor er av to bein, disse er ekte og tilhører en kenguru. Bildene er fra en todagers workshop hvor vi første dag testet kunnskap om bein, tenner, skader og brudd og dag to loggførste og bedrev utgravning av «Bone clones», liksombevis og våpen som hypotetisk kunne ha vært brukt til å myrde noen.

Så langt har det vært utrolig gøy og lærerikt her i Australia. I nærmeste fremtid skal jeg skrive på essays og reise opp til Cairns, hvor en finner største del av Great Barrier Reef, på en liten ferie med venner.