Voulez vous coucher avec moi ce soir

Hei, jeg er Jonas og går dette semesteret på Sciences Po i Lille, Frankrike!

Jeg ankom Lille noen dager før skolen begynte for å etablere meg tidlig og bli litt kjent med byen. Ingenting gikk som planlagt. Jeg fant ikke sted å bo, som jeg var sikker på at jeg ville gjøre, og jeg bodde hos en venn av min far i 5 dager før jeg kom meg inn på et studenthjem, lignende SIB-boliger. Jeg var uten internett i fem dager for første gang på sikkert 15 år og hvert minutt var en evighet.

I den første uken på skolen var det introduksjonskurs i metode og fransk. Det var umulig å skjønne noe av engelsken til metodelæreren så de fleste dro tidlig fra klassen, men det var kjekt å bli kjent med folk, og de fleste internasjonale studentene var fra Canada. Uken etter var det mange alkoholfylte kvelder med eventer arrangert av en gjeng fra Sciences Po.

12516667_10153192903665793_576845754_o

Det var lett å merke at Frankrike ligger langt bak når det gjelder administrative ting. Jeg måtte velge 8 kurs, hvert på 4 studiepoeng, og det ble ikke lagd noen automatisk timeplan sånn som på Miside. Jeg måtte undersøke hvert eneste kurs på websiden til skolen som minnet om slik det var i Norge i 2003. Og noen kurs varer hele semesteret mens andre er veldig intensive.

Etter å ha hatt første forelesning på 4 og en halvtime uten pause, fikk jeg og den jeg havnet på gruppe med vite at vi skulle skrive en artikkel på 20 sider i løpet av én uke, og presentere den. Dette var eksamen. Jeg merket gjennom forelesningen at det ikke var noe «pensum». Pensum var det foreleseren sa. Og han hadde veldig sterke meninger om den politiske situasjonen i Europa. Når han snakket om land som Sveits og Island, som er utenfor EU, sa han «Jeg skal aldri i mitt liv dra til disse landene». Og det kun på grunn av at de var utenfor EU. Dette sa han samme dag som jeg skulle presentere arbeidet mitt, og jeg hadde valgt Norges forhold til EØS-avtalen og EU, sett fra Norges synspunkt. Jeg følte oppgaven jeg hadde skrevet var av høy kvalitet og presentasjonen var helt grei. Men. Foreleseren hatet det. Han likte ingenting av det jeg sa, var høyst uenig i det meste, og grillet meg i 15 min etter presentasjonen om temaet. Han hadde også sterke meninger om Norge, og lot meg få høre at det jeg mente (og faktaen jeg presenterte) var feil. Hun jeg var på gruppe med fikk ingen spørsmål.

Men jeg må si at det første inntrykket mitt av skolen er at den er veldig bra. Det er mange dyktige forelesere, og studenter. Når en foreleser stiller spørsmål er det nesten ingen som ikke har hånden oppe og folk vil alltid ha ordet.

Fransken min begynner å komme seg også, jeg merker at jeg bruker mindre og mindre håndbevegelser og kan endelig spørre etter sukker til kaffen. Må også kjapt nevne at den franske hilsenen med å kysse hverandre på kinnene (selv folk man ikke kjenner) tar det lang tid til å bli vant til, og det har vært mange kleine situasjoner, som jeg syns er dødsvittig!

Til neste gang!

Jonas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *