Molweni!

Da nærmer det seg slutten av semesteret her. Lange kvelder på lesesalen og litervis med red bull gjør at det blir få spennende hendelser å skrive om. Dette innlegget blir derfor litt mer praktisk og orientert mot studenter som vurderer å dra hit.

Skolen og fagene:

University of Cape Town er generelt et bra universitet med en del flinke forelesere. På mange måter likt UiB – du kan være heldig med forelesere og fag, eller du kan være uheldig. Som utvekslingsstudent tar man tre eller fire fag her, avhengig av hvor mange poeng de gir hver. Favorittfaget mitt var POL3030F Conflicts in World Politics! Utrolig spennende, flink foreleser, interessant pensum. Det krever en del arbeid da du skal levere en kort innlevering, en lang innlevering (4-5000 ord), en prøve, en debatt og eksamen. Dette er normalt for UCT – mengden obligatorisk er langt høyere enn UiB. Et annet fag AXL2100F Gender, Sexuality and Politics in Southern Africa var også veldig interessant, men foreleserne var ikke imponerende. Faget er veldig kontroversielt og intimt. Noen ganger har faget utfordret meg og tankene mine på en svært lærerik måte, andre ganger har vurdert å bytte fag pga. helt tydelig ekkokammer og diskriminering i diskusjonene. Et livlig fag som også krever en del arbeid. Ville anbefalt til noen som er klar for å bli provosert 🙂 Det siste faget jeg tok var POL3029F Politics of Africa and the Global South. Dette var totalt fiasko og pensum hadde ingenting med tittelen å gjøre. Det er ikke et politisk fag, men et fag som filosofi og sosial teori. Mange internasjonale studenter tok faget for å spesifikt fokusere på Afrika, men den første halvdelen handler så klart om Europa. Ikke anbefalt!!!!

Generelt krever universitetet mye arbeid. De fleste fag har tre til fire forelesninger i uken på en time om gangen + tutorial (seminar). Alt er obligatorisk, men det er sjeldent at noen tar register i forelesningene. Administrasjonen på universitetet er utrolig tregt, som leder meg videre til neste punkt.

Visum

Alt i Sør-Afrika går tregt og krever mye papirarbeid. Absolutt alt. Administrasjonen på universitetet, visumprosessen, åpne bankkonto, finne et sted å bo. Den første uken her regnet jeg ut at jeg brukte omtrent ni timer totalt i kø for diverse registreringer. Så hvis du skal registrere fag kl. 14:00 kan du ikke generelt ikke ha andre planer den dagen. Det er ikke det samme som å logge seg inn på Studentweb og gjøre seg ferdig på fem minutter!

Det samme gjelder visumprosessen. Du må fysisk reise til Oslo til ambassaden, ta med deg alle papirer de ber om (som inkluderer røntgen av lungene) og fylle ut en del skjemaer på ambassaden. Når alt er levert går det omtrent en uke før du får passe tilbake. Det vil si – du må levere en konvolutt med nok frimerker (en tabbe jeg gjorde) til ambassaden første gang du er der, eller selv møte opp og hente det. Ambassaden sender også ut en del forskjellig og feil informasjon til ulike studenter. Selv ble jeg stoppet i passkontrollen her og ble fortalt at jeg i utgangspunktet ikke fikk komme inn i landet. I frykt for å bli kastet ut av landet stopper jeg her og så kan heller nysjerrige sjeler sende meg en melding for mer informasjon. Husk å ringe ambassaden for å få riktig info!

Sikkerhet

Alle som reiser til Sør-Afrika burde være klar over sikkerheten her. Det er mye kriminalitet og jeg har mange venner som har blitt utsatt for ulike ting. Generelt er kriminaliteten begrenset til ulike områder så greie områder å bo i forhold til universitetet er Rondebosch, Mowbray og Observatory. Generelt er det trygt de fleste steder om dagen så lenge man passer litt på og ikke går alene. Likevel ble jeg og en kompis ranet med kniv i Woodstock (ikke langt fra universitetet og her vi bor) midt på dagen da var ute og tok bilder. Igjen er politiet helt ubrukelig og det er liten hjelp å få fra universitetet.

Til slutt

Jeg skriver ikke dette for å skremme vekk fremtidige studenter. Cape Town er en fantastisk by med masse hyggelige mennesker og vakker natur. Men det er viktig å være klar over situasjonen her, og den er at det er en farlig by. Er man klar over det så vil jeg absolutt anbefale alle å dra hit! Her er masse å lære om sosiale forskjeller, historie og politikk. Lærer man litt isiXhosa (ellers kjent som «klikkespråket» blant hvite nordmenn) har man en solid ice-breaker med lokalbefolkningen og et kult festtriks til man kommer hjem.

Trenger noen tips eller hjelp kan jeg kontaktes på Martin.Jamne@student.uib.no!