Tiden fløy på Fiji og jeg har ikke vært flink med å skrive her. Dessverre. Men man sitter alltid igjen med inntrykk og refleksjoner i ettertid. Stort sett mer enn man gjør mens man er midt oppi det hele. Det absolutt viktigste med et utvekslingsopphold er å finne balansen mellom skole og opplevelser. Man er jo der for å gå på skole, men det er ikke noe vits i å dra jorden rundt for å sitte på skolebenken hele tiden, det kan man gjøre hjemme. En ting å forberede seg på når en reiser utenfor Norge, eller land som følger vår læringsmodell, er mengden med skole. Misforstå meg rett, vi har nok pensum å bryne oss på i Norge, men i hvert fall på USP var det et stort omfang av obligatoriske innleveringer. I snitt hadde jeg én innlevering/vurdering i uken som ga meg store utfordringer i å balansere hverdagen. Nå tok kanskje jeg skolen mer seriøst enn andre, men herregud å mye jeg har lært dette semesteret. Jeg har lært mer om meg selv, om Fiji, Stillehavsregionen og verden enn jeg forventet før jeg dro. En må føle seg frem på hvor mye tid en vil legge i skolen og jobbe konstruktivt for å oppnå så mye som mulig den tiden en tilbringer der. Når jeg tenker tilbake opplevde jeg det noen ganger som en håpløs og klaustrofobisk situasjon. Allikevel regner jeg med at dette varierer ut i fra hvilke fag man tar. I tillegg var vi pilotprosjekt og antall fag vil bli justert etter våre opplevelser og anbefalinger. Vi har kanskje følt litt på at vi var de første som dro da det ikke var veldig tilrettelagt, vi ble liksom kastet litt inn i det hele. Nå har vi vært igjennom en runde som gjør at ledelse både på UiB og USP skjønner mer hvordan ting burde tilrettelegges og planlegges for å gjøre oppholdet bedre for fremtidige utvekslingsstudenter. Jeg kan med hånden på hjertet si at Nina er en flott og forståelsesfull utvekslingsveileder! Jeg har møtt Tammy som muligens skal fungere som en kontaktperson for norske utvekslingsstudenter på USP, hun har mange idéer for denne avtalen som jeg tror alle vil ha glede av!