안녕, 친구! – Hei, venner!
Det finnes nok av ting å finne på her, spesielt for utvekslingsstudenter! Mange arrangementer arrangeres med den hensikt å gi oss utledninger en mulighet til å bli kjent med byen og menneskene som bor her. Mye er dessuten gratis eller rabattert dersom man ikke er koreansk (noen fordeler må man jo ha). Universitetet har også nok å by på av både det ene og det andre, og det går sjeldent en uke utenat jeg ser plakater og lapper for konserter, konkurranser eller stevner.
Dream Team!
28. oktober deltok noen venner og jeg på Daegu Love Challenge by Chopsticks Wide, et arrangement vi tilfeldigvis fant på Facebook. Mange arrangementer fra mindre aktører er dårlig promotert og det lønner seg å lete litt rundt på eget initiativ. Med første øyekast trodde jeg Daegu Love Challenge var et arrangement for single mennesker, noe som egentlig hadde vært midt i blinken, men det viste seg heller å være en dårlig oversettelse. Det koreanske navnet korresponderer bedre til «Love Daegu Challenge» et rebusløp for utlendingen i Daegu. Hensikten var å la oss utforske Daegu sentrum og se ting vi ellers ikke hadde oppsøkt på egenhånd. Nå må det sies at det var lov å ha koreanere på laget og ett av lagene bestod fullt og helt av lokalbefolkningen. Det føltes derfor ekstra godt da vi utkonkurrerte dem – det viktigste er ikke å vinne, men å ikke tape. Neida. Joda.
Lunsjpause! Har du noen gang spist frityrstekt ost?
Vi stilte med et team på seks medlemmer: to tyskere (Suvi og Franka), en koreaner (Than), en tsjekker (Lenka), en inder (Amy) og en nordmann (mon tro hvem det er). Med teamnavn «Better Than Best» og et aldersspenn på åtte år mellom yngste og eldstemann, var vi alle klare for å bidra med vårt og gjøre en knallinnstats selv med et par bakfulle medlemmer. Stemningen minnet meg om gymtimene fra videregående, og barnet inni meg storkoste seg allerede før startskuddet gikk.
Vi møtte opp på startstreken rundt halv ett og mottok matchende t-skjorter og hårklemmer – veldig koreansk. Vi fikk også et kart og lastet ned en app der oppdragene skulle foto-/videodokumenteres. Målet var å finne flest QR-koder og gjøre flest utfordringer. Hver QR-kode med medfølgende oppdrag gav 5 poeng, mens hvert enkeltoppdrag gav 1 poeng. Vi løp fort, svettet mye og lo enda mer. Reglene var enkle: vær tilbake før kl. 16.00 og alle i gruppen må være med på hvert bilde.
Med kartet under armen og mobiler høyt til værs med et håp om å finne en åpen wifi (ingen av oss hadde nett) løp vi gjennom Daegus gater. Tiden var knapp, men løping var også lettere sagt enn gjort – med en million mennesker på søndagsshopping og en haug med scootere og biler ble det fort vanskelig å komme seg rundt.
Første utfordring var å lære en tilfeldig koreaner en tungekrøller. Jeg trodde det skulle være en fordel å ha en koreaner på laget, men Than viste seg heller å være en ulempe. Det var lett for folk å si nei da de ble spurt på koreansk, men da vi byttet til Engelsk var flere villig. Vi fant tilslutt en jente som var villig til å si «she sells sea shells by the sea shore». Turen bar videre til en av byparkene og deretter til museet for orientalsk medisin. Vi lagde snøengler i gresset for å sanke litt ekstra poeng, og oppdaget raskt at Amy aldri har sett snø før. Hun sto forvirret og så på oss veive armene opp og ned blant høstløvet. Denne vinteren kommer til å bli første gang hun opplever minusgrader og snø, og jeg innså nok en gang at det er få ting man bør ta forgitt.
Noen av de andre oppdragene var blant annet:
- Finn et koreansk kjærestepar med matchende klær og si «Congratulations». Film reaksjonen deres. (I Korea ser man ofte kjærestepar med matchende eller helt like klær).
- Finn en plass som lukter skikkelig vondt og ta en selfie.
- Press dere sammen på et trangt sted og ta en selfie.
- Finn en koreaner og spør om de vil danse en tradisjonell dans med dere. Film hele dansen.
- Lat som om en person i laget frir til en annen på et merkelig sted. Film folks reaksjon.
Tilbake til målstreken ble poengene telt opp. Etter tidenes innsats, spør du meg, holdt det til en tredjeplass kun ett poeng fra andreplassen. Vi fikk en premie på 50,000 W (tilsvarene ca. 370 kr) som vi skal bruke på en middag sammen.
Vs. bak: Suvi og Amy. Vs. første rad: Than, meg, Lenka og Franka
Foruten om Daegu Love Challenge har jeg også vært på tre konserter i regi av universitetet. Den siste var senest i går i internatkantinen der Yun Ddan Ddan (윤딴딴), som er kjent for å synge lydsporet til flere koreanske dramaserier, smeltet hjerter i haugevis. Jeg hører på en god del koreansk pop og jeg har sett flere koreanske serier, men navnet 윤딴딴 var nytt. Romkameraten min holdt på å dåne, så populær er han i alle fall. Om du liker ballader og kjærlighetssanger kan jeg anbefale ham på det sterkeste!
I september var det konserter med litt større stjerner. Den ene dagen med Chung-ah, og den andre med Punch og 10 cm (ikke spør). Dette er første gangen jeg går på privatskole, men rett skal være rett, noen fordeler er det. Skolen har hittil alltid slått på stortrommen når det arrangeres konserter, og det diskes opp med lys og flammer. Spesielt stas er det når konsertene avholdes utendørs i skolens eget greske teater. Keimyung University stiller også med loddtrekning og konkurranser mens artistene gjør seg klare, og premiene er ofte appel ear pods, Ipad-er eller gavekort på de store merkevare sentrene. Jeg venter fortsatt på å vinne noe.
Punch (aka.배진영) er en koreansk R&B-artist kjent for å holde gjennomgående gode live-opptredener og for å synge lydsporet til det populæret TV-dramaet «Descendants of the Sun».
- Louise
