Hei alle som vil lese om mitt innholdsrike liv i Egypt. Jeg har nå vært i Egypt siden 23. januar og har forsøkt å finne tid og rom til å skrive et innlegg på denne bloggen som jeg forsåvidt burde hatt flere innlegg på allerede. Uansett så kommer det første her:
Før jeg reiste, brukte jeg mye tid på å lese meg opp på farer, kultursjokk og andre globetrotteres inntrykk av Kairo som by. Tiden før avreise burde mildt sagt vært brukt på bedre formål. Inntrykket jeg sitter med nå, versus inntrykket jeg fikk da jeg leste fra Norge er skremmende forskjellig, og da som i at det er latterlig mange ganger bedre i virkeligheten.
23.januar møtte jeg altså min trofaste reisepartner, romkamerat og nå gode venn Fredrik i København, dette var vårt andre møte siden vi møttes for første gang under møte på UiB og jeg innså at jeg ikke skulle til Kairo alene. Vi snakket om alle forventninger og muligheter rundt oppholdet vårt på drøyt 4 måneder i en av verdens desidert travleste byer. Det gikk fort opp for meg at Fredrik var en godt bereist oslogutt med mye karakter og pågangsmot, det skulle med andre ord ikke være vanskelig å få opplevd mye med denne karen.
Da vi landet på den internasjonale flyplassen i Kairo, på kveldstid, ble vi begge rimelig overasket over hvor lite folk det var, på hovedflyplassen til rundt 20 millioner mennesker. Selv i lobbyen så vi svært få mennesker, og vi kunne lett telle de rundt 15 personene som hadde tillatelse til å tilby oss taxi/buss/limousin og andre flotte framkomstmidler til en «meget gunstig pris». I tillegg til selgerne var det gjerne 5 vakter som passet på at ikke selgerne gikk for nærme og en liten skranke som tilbød leiebiler. Da vi var på vei mot utgangen etter å ha vært de eneste fra flyet vårt som ikke måtte åpne kofferter og vise alle mulige identifikasjonspapirer, fikk vi derimot vårt første kultursjokk plantet i trynet. Like utenfor, med ansiktene limt til vinduene stod det hundrevis av mennesker, tett i tett som ventet på venner og kjente, men som av hensyn til sikkerhet ikke fikk komme inn, det første som slo meg var at the walking dead spilte inn en ny sesong og jeg skulle ta del i en episode.
Før vi reiste, hadde jeg etter råd fra familie, kjæreste og venner tatt beslutningen om at å komme til Kairo klokken 20.45 uten et sted å sove, var en dårlig idé, vi hadde derfor bestilt en leilighet gjennom Airbnb, og utleierne skulle hente oss på flyplassen. Da vi forlot flyplassen etter å ha vandret gjennom folkehavet som stod utenfor, følte jeg meg i gode hender, da vertene våre pratet godt engelsk, var unge, livlige, meget gjestfrie og villige til å fortelle oss alt vi måtte lure på.
For at dette innlegget ikke skal bli en bok, tenkte jeg nå kjapt å gå igjennom de resterende 45 dagene, uten å gå i detalj på så veldig mange av de.
De påfølgende dagene prøvde vi å få med oss så mye info vi kunne, da vi allerede hadde kommet ned senere enn vi burde med tanke på orienteringsuke med universitetet. Vi hadde lest igjennom planen over «hva vi skulle når» og første utflukt på programmet var tur til det egyptiske museet som per dags dato befinner seg på Tahrir. Kvelden før hadde vi blitt invitert med på en takterrasse med utsikt over Nilen og store deler av byen, her nøt vi ulike ulovlige væsker og fikk møte majoriteten av menneskene som også skulle tilbringe dette semesteret i Kairo. Museet i Kairo var imponerende med den berømte Tutankhamun-masken og ulike mumifiserte dyr og mennesker, det ble så senere servert mat og tur på nilen med en feluca, som er en tradisjonell seilbåt i Egypt. Jeg måtte dessverre tilbake til universitetet og sette i gang et lite helvete i forhold til administrative ting, som ID-kort, registrering her og registrering der, og ettersom vi hadde kommet etter de andre, ble denne prosessen enda mer kaotisk enn den gjerne hadde trengt å være. (jeg fikk forsåvidt levert inn passet mitt i går for å søke om studentvisa, et godt eksempel på hvor lite effektivt systemet her er)
Neste utflukt som fulgte like etter var pyramidene i Giza, noe jeg hadde gledet meg stort til, her var det mange kameler, hester, flotte pyramider og meget godt trente selgere. Vi fikk også se en sphinx. Flott opplevelse. Og jeg fikk også ridd på kamel like utenfor pyramidene, som betyr check i #goals.
Etter turen til Pyramidene var orienteringen over, og det var på tide å starte livet som student i Egypt, på en SØNDAG! Kan dere tenke dere noe så forferdelig å skulle ha forelesninger på en søndag? Lurer på når debatten rundt søndagsåpne universiteter starter i Norge. Universitetet er enormt, og er faktisk et campus (UiB, nei.) En haug med bygninger i kul orientalsk stil, flere «foodcourts» og kjosker, butikker, heftige treningsanlegg, stor fotballbane (faktisk 2) svømmebasseng og alt annet du kan tenke deg til en pris per semester (for studenter som lever i ikke sosialistiske samfunn) på svimlende 18000 dollar nærmere 150 000 kroner. Noe som forsåvidt ikke inkluderer helseforsikringen og div andre utgifter. Så langt har erfaringen med universitetet vært positiv, meget positiv, selv om gjerne ikke alle fagene byr på like store utfordringer rent akademisk. Jeg vil samtidig påpeke at formatet hvor vurderinger gis underveis og tilstedeværelse og deltagelse belønnes med gode karakterer er en fin ting. Klasseformatet er også mye mindre, og jeg har ingen klasser med flere enn 30 andre studenter, dette er sikkert ikke overraskende, mer gunstig for deltagelse og gir meg personlig større motivasjon i form av at jeg føler meg som en større del av noe mindre.
Helgene har vi brukt til å feste (ja, det er meget mulig), bli kjent med folk, og utforske. Når det kommer til siste punkt, har vi tatt turene til sentrum, da vi bor ca 40 minutter (med uber) utenfor, for å se oss rundt og teste ut miljøet som ikke er beskyttet av vakter. Her har vi blant annet opplevd køer av selfiekåte egyptere i den koptiske delen av Kairo, dette er altså de kristnes del, hvor vi begge fikk et ukjent antall forespørsler om selfier med grupper på alt fra 1-10. Jeg har fortsatt ikke helt forstått hvorfor vi var ekstra populære i akkurat denne delen, det kan hende jeg ligner på en kjent egypter eller noe.. samme utflukt besøkte vi også Kairos eldste moské, hvor vi ble sittende å snakke med en meget oppegående, intelligent, engelskspråklig solcellepanel-student i over 3 timer. Like før hadde vi bestemt oss for å vandre inn i et smug hvor bassen klikket vinkel og en stor gruppe mennesker var samlet i gaten, her var det altså en eller annen fest vi ikke skjønte oss helt på, og mennene satt på ene siden på stoler og drakk meget søt te (shei) samtidig som damene stod å danset magedans like bortenfor, sinte hunder bjeffet i gatene og vi innså fort at dette var et meget fattig nabolag, i sentrum av Kairo. overraskelsen var derfor noe stor når nabolagets sjef kom bort til oss og viste oss til to ledige stoler, ga oss en gratis kopp te hver og prøvde å prate litt engelsk. Nok en kø dannet seg, da jeg dro opp en sånn svensk boks med noe spennende i, som selvfølgelig alle kunne tenke seg å prøve, vi dro derfra etter vi hadde fullført teen, men før tobakksproduktet jeg hadde gitt ut hadde startet å virke.
Geologistudenten Fredriks store facinasjon for google maps, har også ført til noe villere turer til både Sinai (ja, jeg overlevde) og Libanon (unngikk døden også der). Dette blir samtidig noe jeg, for å unngå å stjele all tiden din, og for at jeg ikke gir fra meg alt på en gang, kommer til å skrive ett innlegg om hver av turene over 2 ukers tid. Med det sier jeg takk for din dyrebare tid og håper du fikk veldig lyst til å lese videre om oppholdet mitt og gjerne også dra på utveksling til Egypt dersom du ikke har fullført livet som student enda, da kan du få lov til å bare reise på ferie hit.
Glemte å nevne at vi har fått oss Kanin, den heter dronning Maud. (ble kjøpt på et marked for 30 kr.)
Anders og Fred ut.
3 nordmenn og en pyramide
1 Danske, 1 Nordmann og 1 Jemenitt på hver sin kamel
