Campus

Hvor langt du på reise fra sentrum varierer, da det er to campus – ”Ciudad Universitaria” og ”Somosaguas”. Mitt fakultet heter ”Faculdad de Sociología y Sciencias Politicas”, og hører til campus somosaguas. For å komme meg ut dit tar jeg en buss fra sentrum som bruker ca. 20 minutter ut til skolen. Mitt tips er å laste ned en podcast, så går reisen unna på et blunk. Det er også verdt å tenke på at det kun går en linje til skolen, og at noen tusen elever skal utover om morgenen, så om du har tidlige forelesninger må du møte opp senest en time før planlagt. Om ikke kan du ende opp bakerst i denne køen:

Legg merke til hvordan køen går fram, ut til venstre, rundt til høyre og så tilbake nedover høyresiden av bildet. Her stod jeg til lenge etter forelesningen startet.

Det er forøvrig ikke noe enklere å komme seg tilbake til sentrum etter skolen heller…

Skolebyggene

Kvaliteten på selve skolebyggene varierer med tanke på hvilket fakultet du hører til. Mitt skolebygg er definitivt et av de eldste, og som illustrert over kan en se at det minner om FysMat ved UiB, bare nedtagget. Det trenger ikke nødvendigvis være en dårlig ting, det er mye fint på veggene også. Kantinen er også helt grei, den ser litt ut som en typisk High School-kantine, sånn rent sett bort fra at de kun selger friterte ting, kaker, kaffe og øl fra tappekran (se til høyre på bildet under). What.

Timeplan

Typisk Spania starter ingen forelesninger før ni, men de holder til gjengjeld på helt til ni om kvelden (selvfølgelig med  en siesta fra 3-5). Da jeg dette semesteret kun skal ha fag som ved UiB er frie studiepoeng, vil dette si at jeg hadde mulighet til å legge opp timeplanen min litt som jeg selv ville. I forrige innlegg skrev jeg litt om hvor galt fritt fagvalg kan gå (og hvor lite service-orienterte de ansatte ved erasmuskontoret er), men med god hjelp av jenter jeg har blitt kjent med her har jeg fått til en timeplan som passer meg greit.

Professorene

Professorene er flinke, og jeg skjønner godt at universitetet er rangert som nummer en i Spania. Noen av dem har dog en dialekt som kan være vanskelig å forstå, men det går som regel greit. De kommer i tillegg konsekvent minst ti minutter for sent til sine egne forelesninger, så man har som regel tid til å kjøpe kaffe mellom forelesningene. Jeg var forberedt på å ikke forstå alt, og har med en notatblokk jeg skriver ned ordene jeg ikke forstår i, så jeg husker dem til neste gang.

Vurderingsformen

Vurderingsformen er ikke som i Norge, hvor eksamen er 100% av karakteren i faget. Her kan den telle så lite som 20%, og det blir lagt mer vekt på deltagelse, gruppearbeid og oppmøte. Jeg kommer til å kommentere dette mer utdypende når semesteret/året er omme, men det jeg kan si nå er at det gjør at en må være strukturert helt fra starten. I tillegg går karakterskalaen fra 1-10, der alt fra 1 til 4 er stryk. Man kan med andre ord få en svak og sterk stryk. Interessant.

Dette er et innlegg basert på førsteinntrykk, så det kan godt være jeg skriver en oppdatert variant når året mitt her er over. Om du skulle ha noen spørsmål angående dette temaet er det bare å kommentere under, så skal jeg følge opp fortløpende!

Besos fra Madrid!