Nå har jeg endelig kommet frem til Halifax. Derfor blir dette siste forberedelsesinnlegg før jeg kan blogge om livet vest for Atlanterhavet.

90% venting

Selve søknadsprosessen ved UiB består av 90% venting.Deretter går det plutselig veldig fort, derfor er det lurt å bruke litt av tiden mens en venter på nominasjon til å forberede seg litt.

En kan sette opp tre alternativer i søknaden, så en må nesten tenke som om en har kommet inn på alle stedene og undersøke hva som trengs av visum, steder å bo, hvordan byene er.Grunnen til dette er at når en først har blitt nominert må en søke til vertsuniversitetet via deres egne søknadsskjema. Derfor er det ofte veldig mye papirarbeid som skal inn på kort tid.

Noen prestisje universiteter krever full helseundersøkelse med røntgen av lungene og godkjent helseattest som en del av sin egen søknad.

Ofte må en i tillegg til søknaden skrive et kort motivasjonsbrev for hvorfor en vil utveksle til det universitetet, så det er noe å tenke på. De som søker på våren må også huske på alle helligdagene som kan påvirke virkedager på posten for eksempel. Da jeg skulle på utveksling til Japan til vårsemesteret, ble alle søknadspapirer og opptakspapirer ble forsinket i posten ved begge universiteter. Derfor måtte jeg dra med nødpass for å ikke miste plassen min, fordi jeg ikke fikk tilsendt passet mitt fra ambassaden i Oslo i tide. På den positive siden vet jeg nå hvordan det føles å sitte i sånne avhørsrom som de viser på Grensevakten på Max.

Det skjedde igjen nå med bekreftelsen fra universitetet i Canada.

På egenhånd

UiB tar tid! Papirarbeid tar tid! Det meste må en klare på egenhånd.
Bruk tiden i begynnelsen av søknadsprossessen, det er vanskelig å sette av tid når eksamen er like rundt hjørnet.

Min sommerferie bestod av å sjekke mailen min hele tiden.

Visumsøknadskontoret til Canada ligger i London. Der må alle fra Skandinavia sende alle slags visumsøknader til.
Det er både en dyr og stressende prosess. Jeg gjorde i tillegg tabben å sende ved passet. Dette hadde jeg mailet senteret om og spurt på forhånd.  Den som svarte anbefalte å sende passet med søknad i papirformat. Passet kom i retur før søknaden var ferdig, og budet kostet meg 600 kr ekstra. I tillegg var jeg i Iran på studietur for tre år siden, og måtte derfor  i gjennom hele søknadsprossessen for å få turistvisum til USA for  besøke venner og slektninger. Det innebar en stor søknad, enda flere utgifter og intervju på U.S ambassaden i Oslo, så snart jeg fikk svar på om jeg fikk studievisum i Canada eller ikke.

Det å ha en liten buffer i banken før en får støtte fra lånekassen kan lønne seg stort.
I det jeg hadde fått pass, visum og flybilletter i orden var sommeren over og flyturen ventet.
Moral for siste forberedelsespost fra meg er at utveksling er helt fantastisk, men det er ikke å få sagt ofte nok hvor viktig det er med forberedelser, forventninger og god tid!