SOAS (School of Oriental and African Studies) ble grunnlagt i 1916, og bygget den gang mye på Storbritannias koloniale interesser i Asia og Afrika. Skolen feirer altså hundreårsjubileum til sommeren, og teller i dag omtrent 5-6000 studenter, fordelt på fakultetene ‘Arts and Humanities’, ‘Languages and Cultures’ og ‘Law and Social Science’. Over halvparten av studentene her er internasjonale studenter, noe som bidrar til den veldig internasjonale kulturen på campus. En merker også at studentpolitikken er veldig levende her, og den store saken dette semesteret har for eksempel vært rengjørerenes lønninger.
Når det gjelder studiehverdagen her ved SOAS, merket jeg tidlig at man her får en mye tettere oppfølging enn man er vant til i Norge. Seminargruppene er små og stiller høye krav til deltagelse – gruppene ledes av foreleserene selv, og fra første øyeblikk tiltates alle studentene med fornavn! Det jobbes intensivt med fagmaterialet, og i alle seminargrupper rullerer studentene på hver uke å presentere et tema fra pensum.
Det betyr at jeg selv i løpet av dette semesteret har levert totalt syv essay og holdt fire presentasjoner. Både essayene og presentasjonene er relativt korte, men jeg føler å ha stort faglig utbytte av begge. Absolutt alt pensum er i artikkelform (eller enkeltkapitler fra bøker), og legges ut i SOAS’ svar på MiSide. På den måten trenger man ikke kjøpe noe som helst, og man bruker minimal energi på å oppdrive lesestoffet man trenger.
Pensum er ofte aktuelt eller originalt. For å forstå neoliberalisme har jeg blitt tildelt Ayn Rand, Morgan Friedman og Goldman Sachs-rapporter, for å skrive om geriljakrig har jeg blitt tildelt tekster av Che Guevara, Mao og General Petraeus (Amerikansk general i Irak og Afghanistan), mens Lenin har vært på pensum under temaet imperialisme.
Hele skolen er samlet under ett tak. Det vil si auditorier, seminarrom, studentkafé med kiosk og bar, kantine med spisesal, kontorene til alle akademisk ansatte og det store, flotte biblioteket. Biblioteket strekker seg over fem etasjer, med store samlinger litteratur som omringer et indre atrium med leseplasser. På utsiden av denne ‘kuben’ av bokhyller sitter man på terasser ut mot store vindusflater, her er de fineste leseplassene.
Skolen ligger i en relativt rolig lomme midt i sentrum av London, noe sør for King’s Cross, litt nord for Oxford Street. En av de næreste naboene er det enorme (og gratis) British Museum. Det er mye å se og oppleve i strøket, men ettersom jeg bor ved travle King’s Cross setter jeg alltid pris på å komme meg ut til de mer perifere områdene av London. Nå gjelder semesterinnspurten og levering av mine siste to essay, men jeg kommer tilbake med mer om livet i London!
