Denne helgen rundet jeg av tredje uke siden ankomst London og SOAS, og jeg har nå begynt å komme til hektene etter litt av en pangstart på mitt engelske semester. Jeg ankom studentboligen min utpå kvelden første nyttårsdag, ettersom jeg hadde blitt anbefalt være på plass ved skolen senest 2. januar. Årets andre dag gikk med på orientere meg med det umiddelbare nabolaget, og å oppdrive diverse nødvendigheter, før semester startet med informasjonsmøter klokken ni på morgenen søndag 3. januar! Denne dagen ble en lang dag med orientering for oss nyankomne utvekslingsstudenter, men det var ingen tid å miste, for forelesningene startet allerede mandag 4. januar.
Ved SOAS går så å si alle fagene gjennom hele skoleåret, noe som betyr at vi som starter i januar må ta fagene fra midten og ut – vi ble derfor anbefalt å gå på så mange forelesninger som mulig denne første uken, for så å bestemme oss innen slutten på uken hvilke vi ønsker å ta. På grunn av dette vil vi ‘January starters’ slippe å ta eksamen, men vil heller bedømmes på essayene vi leverer i løpet av vårsemesteret. Helt greit for meg!
Å venne seg til skolehverdagen har allikevel krevd sitt. Litteraturlisten til hver enket forelesning ligner den man får til hvert enkelt fag hjemme, og både forelesningene og seminarene er intense og krevende på et helt annet nivå en jeg er vant til – men jeg elsker det. Jeg har allerede gjennomført min første av fire obligatoriske presentasjoner, og levert mitt første av syv essay.
Jeg har tidligere besøkt noen av de mer grisgrendte strøkene av England, men London er en ny opplevelse på så mange måter! Jeg har alltid satt pris på å erfare forskjellige deler av verden og forskjellige kulturer, men London er virkelig en egen verden, og et salig sammensurium av kulturer. De første ukene har jeg spist meg gjennom indisk curry, vietnamesisk nudelsuppe, nederlandske pannekaker, libanesisk falafel, samlebåndssushi og blodig burger.
Jeg har endelig begynt å aklimatisere meg noe – til slikt som at trafikken kommer fra motsatt side, at det er vegg-til-vegg-tepper overalt, og det å skulle være høflig til fremmede som spør “How are you today?”. Å ta tuben er også et eventyr, hvor man forsvinner ned i bakken for så å komme opp et helt annet sted, og jeg kommer til å benytte nettopp tuben mye i min nye hobby – å utforske London.
