The University of Hong Kong (HKU) is Hong Kong’s oldest tertiary institution, with a history that stretches back over a hundred years. Since its beginning, HKU has been a forward-looking university. It continues to foster internationalisation through an open academic environment and aspirations to excellence and has sought out like-minded scholars from around the world. – TimesHigherEducation, 2016

I dag blir det litt mer informativt i form av hvordan selve HKU er og fungerer. Jeg håper du får et lite overblikk over hvordan skolehverdagen er, hva som forventes av deg som student og hvilken arbeidsmengde man kan forvente. Jeg håper også du får et innblikk i forskjellene fra det å være på UiB og ved HKU. Husk at jeg skriver ut ifra hva jeg er vant med fra SV-fakultetet og sosiologisk institutt og så langt har jeg hovedsakelig kun hatt obligatoriske fag ved UiB!

Skole i Hong Kong er helt annerledes fra UiB. For det første har vi fem fag og tre av disse må komme fra din avdeling (f.e department of social sciences). Det er ganske vidt så det er ikke noe å bekymre seg for, f.e psykologi, sosiologi, juss, geologi er blant annet i «department of social sciences» så du får nok å velge mellom. I tillegg til dette kan du velge fra noe som kalles «common core courses» som er mer «allmennvitenskap.» Totalt har HKU ti «departments»: Architecture, Arts, Business and Economics, Dentistry, Education, Engineering, Law, Medicine, Science and Social Sciences.

HKU har sykt mange (rare) fag, det kan være alt fra «The Science of Crime Investigation» eller «Virtual Worlds, Real Bodies» til «Managing people in public organizations». Du kan se en del fag på http://commoncore.hku.hk/ eller på de ulike fakultetene sine hjemmesider (http://www.hku.hk/prospective-students/).

Personlig har jeg fagene «sociology of punishment», «gender and crime», «the science of crime investigations», «fraud, corruption and computer crime» og til sist «counselling in everyday life». Det er hovedsakelig sosiologi og kriminologi fag, men også sosialt arbeid og «Common Core»-fag som forsåvidt ikke har eksamen ;).

Greit, så jeg har fem fag. Det et tre mer enn jeg vanligvis har ved UiB. Helt ærlig, det kan være ganske stress å kombinere skole og eventyr i Asia, men med litt planlegging går dette fint (forhåpentligvis). Ved UiB er det ikke like mye arbeid ettersom vi ved Sosiologisk institutt får vår karakter basert kun på en eksamen og en godkjent/ikke oppgave i løpet av semesteret, mens her blir vi vurdert løpende og får oppgaver gjennom semesteret.

«My Kindle is my best friend, there are many like it, but this one is mine». Den er også med meg på alle eventyrene mine sånn jeg kan lese når det er dødtid – på fly, i busser eller en treg morgen.

Ved HKU er karaktersettingen noe ala dette:

• Mini-environmental scan (10%) (en mindre essay)
• Essay (30%)
• Group Presentation (15%)
• Tutorial Participation (5%)
• Exam (40%)

Forelesningene. Jeg tror jeg «aldri» har blitt så overrasket når i første forelesning at vi som tilskuere ble bedt om å presentere oss selv: hvem vi var, (hvor vi kom fra), hva vi studerte og hva vi fokuserte på og ønsket å få ut av kurset/forestilte oss som foreleserne kommenterte og har tatt i betraktning (merk: dette har kun vært i mine sosiologi fag, f.e Common Core har rundt 100-elever, mens sosiologi rundt 30-40). Videre er det mer praktiske og aktive forelesninger enn det jeg forestilte meg. I forelesningene bruker vi en del filmer, nyheter, bilder og også ved flere anledninger flere ulike frivillige organisasjoner som kommer for fortelle om deres arbeid og slik vi kan relatere det vi lærer til noen andre enn foreleseren. Det er også mer vanlig med diskusjoner i løpet av forelesningen: når vi hadde om «women and imprisonment» fikk vi noen artikler hver og ble delt i grupper hvor vi diskuterte hva vi fant og hvordan det kunne bli gjort annerledes. Etterpå delte hver gruppe hva de fant og foreleseren kommenterer. Sist men ikke minst har også noen fag utflukter. For eksempel i «Sociology of Punishment» fikk vi besøke ulike fengsler i området for å se hvordan det var). Jeg har også lagt merke til det virker som foreleserne har større frihet her enn hjemme i form av undervisning og måten de vil gjøre noe på (ikke alle som er like glad i pauser for eksempel -.-). Uansett trives jeg godt i de fleste forelesningene her siden vi er mye mer involvert enn det jeg føler vi er hjemme i løpet av timen.

Ikke alltid like gøy på forelesning, men, you know, that’s how it is. Disse to var værtfall lei heh.

Tutorials (=seminar) er ofte obligatorisk og varer rundt en time. De brukes hovedsakelig til refleksjon hvor vi får bruke det vi lærer mer i praksis med diskusjoner som er laget til av seminarlederen (som vi får i timen). Vi har også debatter hvor vi er delt i to grupper på forhånd (for og i mot) og må forbedre oss til en debatt mot den andre gruppen. Det er ganske effektivt og greit hvor de ikke krever så mye for å delta så lenge man følger med på forelesningene, men jeg opplever det er veldig lett å relatere seg til diskusjonene siden det ofte er lagt opp til å være praktisk.

Oppgaver (essays) her er ganske annerledes. Du får vite nesten fra begynnelsen hva oppgaven er, og den trenger ikke være ferdig før («vanligvis») slutten av april. Det er også mye større frihet her i form av oppgavene. Det er utrolig morsomt å få bruke sosiologien min mer praktisk på de problemområdene jeg er mer interessert i. I to av fagene våre har vi hatt helt åpne oppgaver så lenge vi forteller foreleseren/seminarlederen på forhånd og får det godkjent (trenger bare en problemstilling), og vi må finne kildene våre selv og relaterte dette til tema. I andre fag har vi fått mer spesifikke oppgaver, men ble oppmuntret til å ta med stoff utenfra som nyhetsartikler for å belyse temaet og reflektere over hva vi faktisk skriver.

Gruppearbeid virket veldig gøy først, men så kom jeg på at det blir samme dramaet som på videregående skole igjen. «All the drama»: folk som ikke jobber, folk som tenker for mye og ikke minst de som gjør for mye. Her deler man seg inn i grupper selv noe som er veldig greit (vær obs; har hørt at internasjonale studenter ofte blir sidesatt av de lokale fordi vi drar de ned – gjelder spesielt i «business and finance»). Det er også slik at man velger egne tema i forhold til forelesningsrekken/relevant for kurset som man presenterer for resten av klassen i slutten av semesteret/før eksamensperioden starter.

Så… eksamen? Eksamensperioden er i løpet av mai og man får vite når man har sin eksamen i løpet av slutten av mars/begynnelsen av april. En eksamen her varer i to timer og delt opp i to deler. Hvordan det går får vi se, men det virker ganske greit. Og ja, de har eksamen på papir… (og husk at vi trenger kun bestått, men det skader ikke å lære noe nytt alikevell!)

Alt i alt trives jeg veldig godt som student ved HKU. Med mange muligheter for å ta noen helt andre fag eller å prøve noen nye fag i ditt fagfelt for en eventuell bacheloroppgave er opp til deg! Arbeidsmengden er større, men friere og mer variert enn det jeg er vant med hjemme noe som også er ganske gøy. Ikke bli redd for arbeidsmengden jeg skriver om, det sies at det ikke kreves så mye av utvekslingsstudenter og det er helt greit å være borte av og til – jeg har fått tid til ganske mye i tillegg til studier så ja, det går bra! Dessuten tørr jeg påstå skippertak noe de fleste norske studenter er flinke til (om jeg har observert rett).

Neste gang vil jeg vise dere rundt på campus sånn dere vet hva dere kan se frem til (because it is amazing) (plus the dark side).

Forresten, det er mye sol i Hong Kong fremover. Sykt digg å lese ute! Anbefales.

Om du vil: jeg fant ut ganske sent at HKU samarbeider med en del organisasjoner slik studentene kan få prøve seg i praksis. En venn av meg har for eksempel et internship som teller som ett fag i løpet av semesteret. Det også mulig, om du ønsker, å være med å lære engelsk til migranter gjennom «Migrant Outreach Education Initative» for eksempel.