Et semester du aldri glemmer

Et semester ved Universitetet i Ghana har vært utrolig lærerikt, utfordrende, fylt med nye inntrykk. Men det er et semester jeg ikke ville vært foruten. Jeg reiste til Ghana med intensjonen å for å få nye perspektiver om alle syn, verdier og institusjoner som vi tar for gitt at er gode. Både Ghana, universitetet og ghanesere leverte på alle punkter.

Jeg husker jeg fortalte mamma at jeg gledet meg, på godt og vondt, til å kjenne på det å være en minoritet. Å glede seg til det var vel kanskje noe jeg kunne droppet, men jeg er fortsatt glad for at det er noe jeg har opplevd.

Gatekunst i en liten landsby i nærhet av Lomé, hovedstaden i Togo

Ghanesere referer til alle ikke-afrikanere som «obroni». Ordet betyr bare utlending, og blir brukt like mye mot afroamerikanere som bleike nordmenn. Ordet har ingen negative konnotasjoner, men brukes som en måte å få oppmerksomheten vår eller referere til oss på. Barn kommer ofte løpende mens de roper «obroni» og alltid med en smil om munnen. I begynnelsen var det utrolig ubehagelig, og jeg ble for første gang veldig bevisst på min egen hudfarge. Jeg glir ikke inn i mengden, og får alltid «Obroni»-priser. Men etter ett helt semester her nede har alle vi «obronis» tatt til oss utrykket og bruker det for alt det er verdt.

PÅ VANDIRNG. I stedet for å ta en taxi tilbake til Accra. Bestemte vi oss her for å gå til nærmeste trotro-stasjon 30 minutter unna. En av de beste avgjørelsene jeg har gjort.

Selv om jeg hadde en mer utfordrende start en mange andre som har vært på utveksling sammen med meg, vil jeg fortsatt anbefale alle å reise hit. Om ikke bare for å bytte ut stereotyper med fakta, se hvordan vårt forbruk påvirker andre, eller å virkelig oppleve klimaforandringer, så i hvert fall for å få andre perspektiver på hvordan verden fungerer. Alt dette samtidig som du ligger langflat på en strand i 30 varmegrader.

Reis så mye som mulig, men smør deg med tålmodighet

Studiehverdagen har væt fylt med kontraster. Fra forelesninger om Post-Conflic Societies til helger på strender som strekker seg så langt øye kan se har blitt et vanlig hopp. Ettersom reiser er relativt billige, som det meste i Ghana, har jeg reist minst annenhver helg om ikke mer.

Jeg har hovedsakelig reist langs kysten ved hjelp av Trotro-systemet som er Ghanas svar på busser. Disse Trotro-ene er varebiler som ikke ble EU-godkjente og dermed sendt ned hit til Afrika (dette kan du få mer informasjon om i dokumentaren til NRK Søpplesmuglerne). Deretter blir de innredet med så mange seter som mulig, hvorav rekka nærmest døra kan slås sammen slik at man kan utnytte trotro-ens fulle potensiale. Av de mest tettpakkede jeg har sittet på var vi rundt 25 voksne mennesker i bilen. Barn teller selvfølgelig ikke nok til å få eget sete, og blir ofte skvist mellom 2 mennesker, eller klemt mellom forelderen og sete foran.

TROTRO. Her ser dere en trotro-stasjon. Bildet beskriver virkelig ikke kaoset man opplever i virkeligheten. Men det funker, og det er mye mindre kaotiske enn det oppleves for en stakkarslig nordmann de første ukene.

Disse trotro-ene har heller ikke noe rutetabell eller rutekart. Man går bare til nærmeste stopp og hører etter om en «mate» roper ut rett linje og vinker til de mens de kjører nedover gata. En «mate» er en som sitter i bilden og roper ut destinasjon på trotro-en, stop og som tar imot penger. De har en imponerende evne til å huske hvem som ga hva og hvor alle skal av. Ettersom alt foregår i cash er det ikke alltid de har nok veksel, og da må man bare vente til noen fler kommer på før han alltid gir der akkurat det du skulle ha i veksel.

Om du skal reise lenger, og må bytte trotro på en stasjon anbefaler jeg deg tre ting; tiss før du drar hjemme fra, ikke drikk mye vann, ha med mat. Ettersom en trotro ikke operer med avgangstider så kjører de når bilen er full. Er du heldig er du og vennene dine de siste som setter seg på. Er du uheldig kan du bli sittende i bilen i 2 timer.

Uheldigvis er ikke dette den eneste grunnen til at jeg anbefaler deg å droppe inntak av unødvendig væske. Trafikken i Ghana, spesielt rundt de større byene er noe av det mest intense jeg har opplevd. En reise til Cape Coast, en av de større byene med sterk historie fra slavetiden, kan med mye flaks og god planlegging ta tre timer. Men er du uheldig kan det lett ta seks timer.

BOTANISK HAGE. En time fra Accra finner du Aburi Botanical Gardens som er perfekt dagstur.

FØRSTE KAKAOPLANTASJEN. Bare et lite stykke fra Aburi, finner du også Ghanas «første» kakao plantasje. Her forteller de om en man som importerte kakaobønnene til Ghana. Mens europeiskekilder forteller at det fantes kakaoplanter nord i Ghana lenge før denne plantasjen ble åpnet.

TORPISK PARADIS. Om du ser etter et sted å slappe av i helgene finnes det resorts, og andre steder og ta en pause fra det hektiske Accra.

Ta deg tid til å oppleve norsk historie i Ghana

Noe man ikke snakker mye om i Norge er vår deltakelse i slavehandelen. Men det anbefaler jeg alle, uansett om du reiser til Ghana eller ikke, å gjøre.

Under Danmark var vi en del av en utbredt, strukturert og grusom handel som har påvirket ghanesisk kultur. Det er en rekke fort og «castles» som ble bygget for å oppbevare varer som gull og stoff når europeerne først kom til det som da het «Gullkysten». Senere, når slaver ble hovedvarene for trans-atlantisk handel ble disse lagerrommene bygd om til «slave dungeons».

ELMINA. Den eldste europeiske konstruksjonen sør for Sahara, bygget i 1482. Slaver ble holdt her frem til 1814.

I disse mørke rommene bodde slavene i månedsvis i sitt eget spy, avføring og alle andre kroppslige væsker. Når man drar på omvisning i disse fortene blir man fortalt at gulvet man står på ikke er det originale gulvet, men heller en blanding av alt nevnt over som har hardnet og blitt til et nytt gulv.

Selv med denne historien bærer ikke de fleste ghanesere nag mot europeere. Som de selv sier, så deltok de i slavehandelen. Det var de som sanket slaver, og solgte videre. Det var allerede kultur for å ta slaver som produkt av kriger mellom de etiske-gruppene. Når ghaneserne innså at de kunne bytte til seg våpen og krutt mot slaver deltok de i handelen for få overtaket over andre etniske grupper. Men det betyr for al del ikke at det var vi, europeerne, som som indirekte drev dette til at millioner av mennesker ble stjålet og solgt.

Jeg har dette semesteret tatt ett fag som heter «The history of Ghana up to 1800». Dette er et fag jeg anbefaler alle utvekslingsstudenter å ta, uansett studieretning. Du får mye bedre forståelse av hvordan Ghana er oppbygd, men også større innblikk i hvordan vi som europeere formet kulturen og praksisen i Ghana i alt som omhandlet handel. Om du ikke skal hit på utveksling oppfordrer jeg deg virkelig til å lese boken «Home Going». Boken gir en god skildring av hvordan ghanesere ble påvirket av slavehandelen i generasjoner både i Ghana, men også i USA.