Offentlig transport i Canada er ikke det aller beste. Transport generelt er mye dyrere enn en skulle tro. Det at det er billigere å reise tur/retur fra Halifax til Jamaica enn til Vancouver, eller fra Halifax til New York enn til Toronto, gjør at jeg ikke har sett mer av landet enn jeg gjorde da jeg fløy til Minnesota til Jul.

I Halifax har de et ganske ålreit busssystem som går til flyplassen og over hele Halifax i tillegg til til Darthmouth på andre siden av broen. Skal du ut av byen der i mot trenger du bil. fartsgrensene er også uvant mye høyere enn i Norge.

Da jeg for første gang tok taxi med en sjåfør som vinglet i 120 km/t fryktet jeg bittelitt for livet. Buss-sjåfører som kjører i sentrum er fast bestemt på å gå fra 0 til 60 km/t og tilbake til 0 på kortest mulig tid, uansett hvor liten eller stor avstand det er til nærmeste bil foran/ bussstopp Dette inkluderer utfordringen det er å få leddbusser til å sladde i sentrumssvingene fordi både bilsyke og spenning i hverdagen er visstnok bare sunt.

Studentkortet som du får hos Dalhousie er også busskortet ditt om du velger det. Om du betaler 149 dollar så er buss og fergereiser dekket for hele skoleåret mot at du viser klistremerket på kortet. Hvis ikke, så koster det 2.25 dollar for 90 minutter. En kan bruke busskortet til flyplassen, men en må betale en ekstra dollar utenom. Betaler en for billett så må du ha nøyaktig veksel som en slipper ned i en boks ved sjåføren.

Det som gjør det å ta buss i Halifax så surrealistisk og lykkefrembringende på tross av intensitetnivået på kjøringen er nivået av ren folkeskikk som en aldri ville funnet i Norge. Her er noen helt vanlige dagligdagse bussnormer som jeg har notert meg:

• En venter på bussen i en slags kø-klynge som er greit nok, men en kan bare gå på bussen helt fremme og alle som skal på VENTER til de som skal AV faktisk ER GÅTT AV før de selv går på bussen.
• De fleste hilser på sjåføren i det de betaler eller viser kortet.
• ALLE BEVEGER SEG BAKOVER I BUSSEN selv om det ikke er fullt.
• Hvis noen som trenger et sete går på, er det EN SELVFØLGE AT EN REISER SEG.
• En kan gå av bussen både fremme og bak, men det er god skikk at en SIER ‘THANK YOU’ TIL SJÅFØREN.
• Det ER LOV Å ROPE om en ser noe galt, må gå av men det er folksomt, skal si takk til sjåfør fra bakre dør eller trenger hjelp.

Jeg kjenner allerede irritasjonen stige når jeg tenker på å dra tilbake til Bergen og mangel på transportetikette.