Nå er alle eksamener over, karakterer har blitt satt, den billige ølen er blitt drukket for siste gang, og det er på tide å vende snuta hjemover. Vemodig. Rart. Trist. Litt godt. Jeg sitter igjen med mange inntrykk, følelser og opplevelser som jeg skal ta med meg videre i livet. Noe av det aller sterkeste jeg sitter igjen med er alle menneskene jeg har møtt, og det perspektivet de har gitt meg på verden. For et land Norge er! Jeg skal aldri klage på studiestøtten vi får fra Lånekassen, og heller aldri ta den friheten og velferdssystemet vi har forgitt. Norge er et utrolig bra land å leve i, og det er lett å glemme (eller ikke vite) når vi lever i vår egen boble. De godene vi har i samfunnet er helt utrolig, og privilegiene vi har gir oss utrolig gode forutsetninger i livet. Å møte andre mennesker fra Taiwan, Honduras, Spania, Italia, Frankrike, Estland og Amerika, bare for å nevne noen, setter livet i perspektiv. En venn av meg fra Spania uttalte ”What? Send them to Spain!” når jeg sa at det var noen som klaget over studiestøtten vi får i Norge. Selv om prisene i landene er helt forskjellige, kan det ikke sammenlignes med de økonomiske utfordringene noen av disse landene går gjennom.
Den siste dagen min i Brno dro vi på en restaurant der de hadde over 100 forskjellige øltyper.
Etter oppholdet sitter jeg også igjen med en følelse av takknemlighet. Takknemlighet for at jeg har fått denne muligheten. Det har beriket livet mitt utrolig masse. Jeg kommer til å ta med meg hjem et mer åpent sinn. Det å møte andre mennesker er ikke så skummelt som det trenger å være, å snakke med vilt fremmede går jo som regel alltid bra, og hvis ikke, er det bare å gå videre. Jeg har lært å være mer sosial, å bryte rutiner som ofte implementeres i hjernen, og som ikke alltid må følges. I tillegg har jeg lært utrolig masse om meg selv, å kaste seg ut i ting, og ikke alltid være med på ting selv om ”alle” andre skal. Jeg har lært andre kulturer å kjenne; hvordan det er mulig å finne noe felles i to vidt forskjellige kulturer. Verden er større enn jeg trodde, og det er uendelige muligheter som det bare gjelder å gripe. Reising har blitt en enda større prioritet på lista. I januar, før jeg dro hjem til Bergen, dro jeg og ei venninne til Bratislavia, som er hele 1,5 time fra Brno.
Når jeg nå forlater Brno og Tsjekkia er det med vemodighet og takknemlighet over alt jeg har fått vært med på. Når jeg tenker over det, er jeg veldig heldig. Erasmus-programmet, og andre utvekslingsprogrammer er viktig for fremtidige generasjoner og forståelse av verden. I en større helhet tror jeg vennskap og forståelse på tvers av kulturer skaper større grobunn for fred og samhandling. Det ukjente er ikke så fremmed lenger. Jeg vil anbefale alle som er i tvil, om å dra på utveksling. Det verste som skjer er at en mistrives (noe jeg sterk tviler på skjer) og da er det bare å dra hjem igjen. En siste ting jeg er inspirert over, er skolesystemet i Tsjekkia, jeg må slå et slag for poengsetting. Det er absolutt en inspirasjon til det norske skolesystemet; jevnt arbeid med fagene utover semesteret, forskjellige oppgaver, krav, poeng, innleveringer, og ikke minst struktur gjør fagene lettere for mange samt lettere å gjennomføre.
Endelig ferdig med de siste eksamene!
Endelig hjemme igjen
