Mitt navn er Joy og jeg studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen. Skoleåret 2016/2017 tilbringer jeg som student ved Université Paris Ouest Nanterre La Défense.
I skrivende stund har jeg bodd i Paris i hele 110 dager.
Plutselig var det siste undervisningsuke før eksamen! Hvor har tiden blitt av?
La meg spole tilbake og fortelle dere litt om min tid i Paris så langt.
Min første måned i Paris tilbrakte jeg på språkskolen Alliance française. Språkskolen er anerkjent i Frankrike og godkjent av Lånekassen. Her gikk jeg altså på skole fra 9 til 13 hver dag i fire uker. Jeg var veldig fornøyd med tilbudet på Alliance française og vil anbefale denne språkskolen til de som skal på utveksling til Paris og leter etter en språkskole.
Medio-september var det duket for skolestart på Nanterre. Da jeg allerede hadde bodd i Paris over en måned, hadde jeg blitt litt kjent med det berømte franske byråkratiet, men det var ikke før jeg skulle melde meg på fag at jeg virkelig skjønte hvorfor Frankrike er så forhatt for byråkratiet sitt.
Da jeg fikk tilbake min Learning Agreement første skoledag, signert av både UiB og Nanterre, tenkte jeg at alt var i boks. Så feil kan en altså ta.
På Nanterre må utvekslingsstudenter melde seg fysisk opp til emner. Emnene har begrenset plass, så man opererer etter ”first come, first serve”-prinsippet, noe som betyr at mens du står i kø for å bli innmeldt til et fag, risikerer du at et annet blir fullt. Emnet som fylles opp raskest er språkkurset. Morgenen etter at påmeldingen startet var alle språkkursene fulle. I tillegg var noen av emnene jeg skulle ha dette semesteret plutselig forsvunnet fra emneregisteret. Dere kan ikke forestille dere hvor mye jeg savnet studentweb.
Etter to uker med å bli sendt fra kontor til kontor, kunne jeg endelig begynne å gå på forelesninger.
Dette semesteret endte jeg opp med syv emner. Jeg, som til vanlig tar tre emner i semesteret, ble litt overveldet i starten, men man blir fort vant til det. I de fleste fagene jeg tar, er det obligatorisk oppmøte på forelesninger. Noe jeg tror skyldes at de ikke bruker pensumbøker i like stor grad som det man gjør i Norge. Det er nemlig kun det foreleseren sier som blir pensum på eksamen.
(Universitetet har en saueflokk som beiter på gresset på campus.)
Til tross for flere emner og forelesninger enn det jeg er vant til, stortrives jeg på Nanterre. Emnene jeg tar er veldig interessante og det er godt studentmiljø på universitetet. Nanterre har et av de største campusene i Frankrike og det er mye skjer hele tiden.
I likhet med UiB, har Nanterre et ESN lokallag som arrangerer mange arrangement for utvekslingsstudentene og har en buddy-ordning der utvekslingsstudenter får en fransk ”buddy”. I tillegg finnes det mange studentorganisasjoner å engasjere seg i.
«Lysets by» har altså ikke skuffet ennå.
Joy.
