#KEELEBECAUCE

Ingvild Flornes Rustad studerer Adm.Org.

Nå har jeg vært her i England i fire uker, og så langt stortrives jeg. Undervisningen er godt i gang, og jeg har blitt godt kjent med universitetet og campus.

Keele University er ganske annerledes enn hjemme, og det har vært mye og sette seg inn i. For det første har det en ganske lang historie, og for det andre er det et helt annen måte å undervise på enn hjemme.

Først litt om historien til Keele. Det blir ikke en veldig detaljert beskrivelse, men det blir en kort innføring. Keele har tidligere vært en herregård som har røtter helt tilbake til 1500- tallet. Keel Hall, som er navnet på herregården, tilhørte familien Sneyd. Det originale huset ble bygget i 1580, og ble revet ned og bygget opp igjen i 1860. I dag blir Keele Hall brukt som konferansesenter.

A59E693E-8E44-4A08-90A2-6FE75BA5DD43
Dette er kjent som «Freshers’ Gate», og det er en tradisjon blant studentene at man tar bilde først og siste dag ved universitetet som et symbol på forandring.

99112D11-637E-4B52-8FB0-E837554D2536 764E32FD-EB01-474A-96BD-30C2102E55BA
Her er Keele Hall sett fra to forksjellige vinkler. Da universitetet ble grunnlagt foregikk all undervisningen her.

38DD8054-CE0A-4F2A-9CDD-9F5BB37CFCA7
Dette var den gamle stallen og klokketårnet. Nå er det rektor som holder til her.

Eiendommen har og vært en tidligere krigsbase under andre verdenskrig. Her bodde det soldater, mens de fikk opplæring. Dette var noen av det som gjorde det lett å grunnlegge et universitet. Mange av bygningene som står oppført på campuset er fra krigen. Før det offisielt ble et universitet ble det grunnlagt som Uiversity College of North Staffordshire. Det ble offisielt gjort til universitet i 1962. Universitetet har det største campusområdet i hele Storbritannia. Noe som merkes, siden jeg enda ikke har vært rundt hele campus.

A0F2ABB2-5D36-46ED-83E8-7ADAB13BB80F
Dette er en statue som heter «The Forrest of Lights». Det ble satt opp i forbindelse med universitetets 50års jubileum. Stolpene skal symbolisere de 50 årene universitetet har eksistert. I midten er det et en liten palett hvor mottoet til grunnleggeren står, som er «Seek the truth in company of friends».

Jeg har og hatt litt tid til å reise litt utenfor det som mange her betegner som Keele boblen. Så langt har jeg vært i Chester, en liten by som ligger nærme grensen til Wales, og Manchester.

0ACFB3BB-924A-482D-8946-03BADF37E03B 7F34EF59-BCAD-4679-851F-77425364A19F
Bildet til høyere er det gammele klokketårnet i Chester.

Undervisningen her er annerledes enn hjemme. To av fagene jeg har undervises i små grupper på rundt 15 personer. Dette gjør at man får mye lettere kontakt med professoren, og professoren forventer at man aktivt deltar i undervisningen heller enn at de står å foreleser. Dette gjør at det stilles krav om at man må være forberedt til hver time. Karaktersystemet her er og veldig annerledes, og litt vanskelig å forstå. Her teller essays og presentasjoner inn på karakteren. I et av fagene teller essayet 20% av den endelige karakteren. Universitetet setter ikke karakterer fra A til F, men gir heller marks. Dette er et system jeg enda ikke har satt meg inn i, men slik jeg skjønner det så langt gir det marks: 1-1, 1-2, 2-1, etc. Jeg er litt usikker på hvor langt dette strekker seg. Universitetet graderer også etter prosent. Som sagt er jeg litt forvirret i forhold til dette systemet, og hvordan marks og prosenten henger sammen. I tillegg til å få en fadder, som jeg nevnte i forrige innlegg, så har hver student fått tildelt en personlig veileder som skal hjelpe til med faglige spørsmål.

I tillegg til å drive med faglige ting har jeg og blitt med i noen societies. Her har det veldig mye forskjellig. De har sportsklubber, dans, drama, debattklubb, Harry Potter klubb, og klubber som er basert på hvilken kultur man kommer fra. Jeg fant raskt ut at jeg skulle bli med i Harry Potter klubben. Jeg er og med i Model UN, Salsaklubb og en joggegruppe.

Jeg har enda ikke helt kommet inn i den engelske kulturen. Det er fortsatt litt forvirrende at bilene kjører på dne andre siden av veien. Engelskmennene har en tendens til å stille seg i kø uten helt å vite hvorfor. Hver gang jeg kommer inn i en butikk blir jeg omtalt som enten darling, sweetahart eller flower. Jeg har spist både engelsk forkost (selv om den ikke var full), drukket x antall kopper med te med melk i,og spist fish and chips.

B78D610C-9CCA-4256-A91B-AA7069D9FEFA AA3F3D0C-C98A-4209-B394-915395FD0B19

Dette var alt fra meg for denne gang!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.