«Farvel, Norge!» er egentlig det første jeg vil begynne med, men en introduksjon hadde kanskje vært på sin plass. Hei, alle sammen! Mitt navn er Louise Løkeland og jeg går på bachelorprogrammet kognitiv vitenskap. Jeg er 21 år, er speiderleder og spiller i ny og ned undervannsrugby, om det er av interesse å vite. Jeg har fullført de to første årene av graden og skal nå tilbringe ett år i Sør-Korea på Keimyung University i Daegu, før jeg fullfører det siste året i Bergen.

I skrivende stund sitter jeg på Flesland, med noe mageknip og store forventinger. De fleste venter med å skrive et innlegg til etter at de har ankommet utvekslingslandet, men jeg er så spent og har så mange tanker, at jeg tenkte jeg like gjerne kunne skrive litt. Etter mye papirarbeid, vaksiner og visumsøking kan jeg endelig lene meg tilbake, i alle fall litt, og la reisen begynne. Jeg kjenner jeg gru-gleder meg, og jeg tror ikke at det har gått opp for meg at jeg ikke kommer til å se Bergen på et helt år. Kofferten er i alle fall pakket med melkesjokolade i tilfelle en «jeg savner Bergen»- nødsituasjon skulle oppstå.

I fjor dro jeg på vennetur til Sør-Korea, der vi for det meste tilbrakte tiden i Seoul. Etter elleve dager i hovedstaden var min eneste tanke: «vi burde vært her lenger!». Mer skulle ikke til før jeg skrev opp Sør-Korea som førstevalg på utvekslingssøknaden. Sør-Korea er et knutepunkt for teknologi, mote og musikk, og ikke minst en politisk hot spot. Etter et hittil turbulent år fra USA og Koreahalvøyens side, blir det interessant å oppleve og føle på atmosfæren på nært hold. Sør-Korea er også svært kulturelt ulikt Norge, både når det kommer til mat, selvfølgelig språk (det blir en utfordring) og deres aldershierarki. Det blir nok lenge til jeg kan si, den noe uhøflige, men populære, «duuu» til noen.

Jeg var sent ute med å bestille flybilletter, og fikk ikke fingeren ut før 19 juni. Jeg kunne nok ha bestilt tidligere, men jeg ville forsikre meg om at jeg fikk plass på universitetet først. Det billigste reisealternativet jeg fant var å fly fra Bergen til Busan, istedenfor å fly direkte til Daegu, med mellomlanding i Helsinki og Beijing. Fra Busan må jeg ta tog eller buss, jeg tar det på sparken, men det lønner seg likevel. Et annet alternativ hadde vært å fly til Incheon, og der finner man fort billetter ned til 4000 kr dersom man er fleksibel med landingstidspunkt, noe jeg ikke var.

Det er snart ombordstigning, så dette får bli alt for denne gang! Nå satser jeg på at reisen går fint, så kommer det nok et innlegg når jeg har fått roen over meg og startet det nye semesteret.

NB: 3-9. september er det min tur til å være «snappsjef», så følg med på UiB sin utvekslings-snap.

잘가, 노르웨이!

Fra turen min til Sør-Korea i fjor.