Tre uker i Hongkong: kan hende jeg overlever alikevell

Da er det noen uker siden siste innlegg og det er på tide å oppdatere dere der hjemme!

Hong Kong’s cold snap brought the coldest temperatures on record in nearly six decades, with the Hong Kong Observatory confirming temperatures for many parts of the city were around three to four degrees on Monday morning, with those on the ground several degrees lower.

(SCMP 25.01.16)
Det er så syykt kaldt akkurat nå. Ikke noe som helst er bygd for å holde varme inne, så dette kom som et sjokk for hele Hongkongs befolkning. Meg inkludert. Jeg regnet med shorts hele semesteret (noe jeg fikk to første ukene), men rett etter jeg har fått «akklimatisert» meg kommer dette her. Og det er snakk om rundt 2C, men det er vinden som tar knekken på enhver sjel (burde hatt med vinterjakke-type kaldt). Alle sitter inne med vinterjakke og tykke klær, eller gjemt under dyner og tepper. Stakkars mennesker som aldri har opplevd noe lignende før. Jeg må bare holde på masken ettersom jeg er fra Norge, og skal tåle dette, men oioi akkurat nå er det ikke så lett (haha).

HKU /Jonas

De siste tre ukene har vært hektiske med mange nye inntrykk, venner og skole. Det jeg kan konkludere med så langt er at det kan hende jeg overleve her i Hong Kong alikevell tross en sjokkerende start. Til trøst for meg selv hadde flere andre jeg har møtt på sagt det samme «hva har jeg gjort?» / «hva gjør jeg her?»

Alt er annerledes fra Norge. Det gjør gjør Hong Kong litt spesielt er egentlig at de ikke går for perfekt. Skillet mellom de som har lite til de som har mye er ganske tydelig. Eldre mennesker som har ødelagt både rygg og det andre som går triller traller sakte av sted eller selger leskedrikker på fjellet hele dagen. Andre går rundt i dress (noe de er veldig glad i her forresten, selv på skolen) og stresser rundt. Det samme ser man på både hus og spesielt kjøretøy. Du kan gå gjennom triste gater, plutselig kommer det en Mercedes rullende forbi. Kontrasten er litt «artig» egentlig. I og med at Hongkong har mangel på boliger er det relativt dyrt å bo her (90% dyrere enn i Bergen for å leie 1-romsleilighet i sentrum, å kjøpe et sted å bo her er over 400% dyrere – se mer her). Leilighetene er ganske små og det å leie blir mer vanlig. Basert på disse tallene er å bo på campus er egentlig helt «greit». Det er bare å godkjenne at det er slik det er, kjøpe antibac og slipperser så får det gå sin gang. Trøster meg egentlig med at jeg kommer til å leve i et godt, (varmt) og koselig miljø når jeg kommer hjem igjen.

HK Skyline /Jonas

I orienteringsuken (WoW – Weeks of Welcome) er du hovedsakelig forlatt til deg selv så følg godt med på epost og nettsidene til HKU om du vil være med på noe. På forhånd blir du tildelt en buddy (per epost), som jeg har sett en gang, men det var en god opplevelse å møte noen som kunne vise en rundt på en ellers øde campus. Utover dette vil det bli tilrettelagt for at du kan melde deg opp på ulike aktiviteter slik som Dim Sum (en mengde småretter/»delikatesser») eller turer rundt på campus eller Victoria’s Peak (høyeste fjellturen i HK på nesten 400m).

I løpet av selve orienteringsuken er det en større samling hvor man får en innføring i litt kultur og enkel kantonesisk («Ni Hao» – hei og «Yao Lok, Ng goi!» – Stopp her, takk!). En advarsel vi fikk var at man ikke skulle peke på politibetjentene fordi da kunne man visst bli skutt (hjelpes, men tror det var en spøk (forhåpentligvis)).

Det er ikke noe problem å få venner. De fleste er åpne, dog med unntak av lokale studenter som er litt hardere å komme innpå, men noen er mer åpen for det enn andre. Selv om campus er ganske øde innledningsvis dukker det opp (utvekslings)studenter fra hele verden. Og det er sykt kult – det er utrolig artig å høre hva andre har opplevd og hvordan noe fungerer et annet sted. Om det er elite-universiteter i Frankrike, politikk i USA, sosial ulikhet eller utdanningsmuligheter eller «bare» kultur. Skal nevnes det er en god del dansker her, forunderlig nok.

HKU /jonas

Det er utrolig digg å komme i gang. Å møte så mye nye folk, og bare det å være i en situasjon hvor man er alene tvinger en ut av komforsonen (noe jeg sikkert har hatt godt av), og dermed har jeg møtt utrolig mange mennesker. Alle vil ha venner så det er egentlig null stress. Delta på ulike WoW-arrangementer, si hei, spis mat sammen og livet skal gå greit! Vær forberedt på en del uteliv i starten – det er mye som er annerledes fra Norge, der i blant drikkekulturen.

De neste ukene skal du få lese litt mer om utelivet i Hongkong, hvordan det er å studere ved HKU så langt og mine eventyr til Thailand og Kina!

One thought on “Tre uker i Hongkong: kan hende jeg overlever alikevell

  1. Pingback: På gjensyn, Asia! | Utvekslingsbloggen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.